i dronningmia's hode

en bekjennelse midt i flytten

2010-09-21T20:37:00.004+01:00

Nå har vi holdt på å renovere den nye leiligheten i et par uker (snart 3!!??!) parallelt med at vi pakker ned den gamle, må vaske den grundig (for ikke å få bot av husverten), har hatt 2 ukers tilvenning med Embla i barnehagen + tusen andre ting som følger med flytting. + livet generelt (som forøvrig er meget spennende).

Uansett, denne flyttingen tok litt lengre tid enn vi hadde tenkt altså. Nå føler jeg at vi/jeg har gått i gjennom følgende faser:

1) entusiasmen som følger med å overta en leilighet og iverksette boligdrømmen

2) spirende frustrasjon i det man innser at ting tar tid (les: forarbeid som i malingsteip. les: når man tror man er ferdig men innser at man må male kjøkkenskapene en gang til.) Add bekkenløsningssmerter til dette (så sinnsykt intenst - ikke i nærheten av hva jeg hadde med jentene. Vedvarig VONDT liksom. Blæ.)

3) I'm-about-to-kill-somebody - følelsen (les: Francis. Ikke nødvendigvis fordi han fortjener det. Men fordi det er vi to mot tiden liksom. og her har vi forøvrig ulike tidsperspektiv. Francis lever i den afrikanske tiden-kommer-bobla, noe som kan være kilden til aggresjon når jeg befinner meg i en helt annen boble. Nemlig tiden-går-bobla.)

4) Jeg-ser-lyset-i-tunnelen - følelsen! Der er jeg nå. Har en oversikt over hva som er igjen å gjøre, mål for hva som må gjøres hver dag for å rekke å bli ferdig. Deilig når man overskrider sine egne mål!!

På lørdag går flyttebilen og det blir veldig rart, trist (naboene våre, snufs!), gøy, deilig, romslig, spennende... Nå som leiligheten fylles med pappeske etter pappeske blir det hele litt mer forståelig. Awa Linnea og jeg har nedtelling. 4 netter til i denne leiligheten.

Her kommer bekjennelsen:

I dag var jeg innom butikken en snartur og der falt øynene på en fristelse for meg. Neida, ikke de salte dødningeskallene eller ostepopen. En gammel Danielle Steel film! Jeg kunne ikke dy meg... jeg vet ikke hva det er som gjør at fristelsen blir så stor. Syns jeg de filmene er bra? Nei. Bøkene? Nei. Likevel er det noe som gjør at jeg ikke kan holde meg fra å lese bøkene og se filmene. Lurer på om det er litt nostalgitripp fra juleferier når jeg var tenåring, og mamma og jeg så på disse filmene som gikk på tvn.

Historiene er alltid de samme: vakker kvinne med en eller annen kobling til Frankrike. Har det grusomt. Treffer en fantastisk mann og livet blir flott og hun får barn.

En virkelighetsflukt? (Men det ligner jo litt på livet mitt i grunn! Bortsett fra den grusomme delen.) Hva det enn er så gleder jeg meg veldig mye til å legge meg med macen i senga nå og se den filmen jeg fant for 39,- i dag... hehe. Et deilig avbrekk fra alt flytterelatert som kverner i hodet mitt nå (Mye å skulle huske på!!!). Bare tittelen, folkens: Remembrance. Oh la la.

plæstik fæntastik

2010-09-09T18:59:00.004+01:00

I dag hadde jeg en First Timer. For første gang i mitt liv satte jeg mine ben innenfor dørstokken til plastisk kirurgi! Nå kurrer du deg sammen i sofakroken og lurer godt på hva jeg hadde der å gjøre, eller hur?Jeg vet ikke hvordan andre opplever det når de skal treffe overlegen på avdelingen for plastisk kirurgi altså, men jeg fikk et intenst behov av - på tross for at vi skulle være der grytidlig på morgenen = litt mårrastress med småbarn osv osv osv - å ta meg bra ut. Hoppe i dusjen, sminke meg fint, slette håret (ok da, går aldri utfor døra uten sminke og fiksa hår! ) og kanskje viktigst: klær som gjør at overlegen ikke hopper på meg for å fettsuge/ brystforstørre/ ansiktsstramme (?) eller botoxere meg. Eller restylane eller hva det heter. Kjente behovet for å virkelig framtre som en velstelt, fin mamma... ingen på venterommet skulle liksom tro at jeg var der for å fikse på noe!

Venterommet var tomt bortsett fra et gammelt øk med solbriller i en stol og en sterkt parfymert mann i resepsjonsavlukket (Var vänlig och respektera andras privatliv - aktig skilt på døren inn dit). Dessuten var det ikke meg timen var for. Nei, det var for min sukkersøte Embla-skatt! Hun har et såkalt hidden ear og nå skulle de se om det var nødvendig å legge henne i narkose, snitte det opp osv osv osv. IKKE et initiativ som kom fra oss altså, og jeg ble veldig lettet da overlegen sa at det ikke var nødvendig å gjøre noe med det, det får i såfall være opp til Embla når hun blir bevisst på det selv. Takk og lov. :)

---

Har ellers hatt en fin dag: det går bra med Embla på tilvenning (som tar 2 uker i Sverige!). Jeg og fineste Josefine har gått tur til den nye leiligheten. I dag har de vært og slipt og polert parketten i stua - det ble som et nytt gulv jo! Veldig fornøyd. I går bestilte vi nye gulv til soverommene også... blir fint! Nå venter jeg på at Francis skal komme hjem fra butikken med sjokolade, skal få unna litt fix (som å lage plan for flytt + vask +++) og bare ta livet med ro. Gleder meg til å flytte!!!

sannheten om rødhette (og annet tjafs...)

2010-09-07T19:04:00.005+01:00

Hørt ved middagsbordet i dag:

Awa: När jag var en liten jente, det var nu, då var jag ute i skogen og plukka bær.

Dronningmia: Åh, så artig.

Awa: Og då kom ulven!

Dronningmia: Oi! Ka han sa?

Awa: Han sa ingenting för då tok jag mitt sverd og schvoooosh!

Dronning: Så tøff du va!

Awa: Og då kom jegern og hjelpte meg og dem skjøt ulven! Det var när jag var en liten jente, nu.

Så da vet vi det. :)

Dette er ikke personen du vil møte på når du er på bærtur i skogen... sverd og greier!

...

Vi har malt en del i leiligheten, men har innsett at det kommer til å ta litt lengre tid enn antatt... og at det er bedre å være helt ferdig med det som skal gjøres når vi flytter inn. Men det er deilig å være i gang og det er deilig med her-kommer-vi-til-å-trives-følelsen!

Har hørt at renovering kan være en prøvelse for forholdet... vel, våre ulikheter trer hvertfall fram! I helgen malte jeg egenhendig stua og det største soverommet og kjøkkenet i hovedsak. Francis har sparklet, limt litt på noen tapeter, skrudd ut en del ting fra veggene, fiklet med iphonen sin, digget til musikk, drukket kaffe og fulgt arbeidet mitt med argusøyne...

... hehe, neida. Eller jo, det er sant, men arbeidsfordelingen er basert på hans tålmodighet = perfekt for plukkarbeid/ grunnarbeid som må gjøres nøye vs. min utålmodighet = vil bli fort ferdig... med alt! Han er også veldig hendig og ha pga høyden. Jeg når liksom ikke helt opp for å teipe langs taket selv om jeg står på krakk. Francis kommenterte min effektivitet. Men han syns kanskje jeg pisker litt vel på, for i en av stunden(e)s hete(r) presterer han å si:

"Maria, du hadde vært en perfekt nazileder!"

Excuse me?

Men alt i alt har vi kost oss, spist svensk grandiosa, norsk melkerull... og koser oss med å se det hele ta form. I morgen skal vi velge gulv som husverten skal legge i div rom... forhåpentligvis allerede denne uken! :)

smakebit

2010-09-02T11:08:00.007+01:00

I går hentet jeg nøklene til den nye leiligheten vår! Jentene og jeg fikk også en omvisning... spennende! Da det var visning på leiligheten var vi på en miniferie i Kalmar og fikk derfor sende vår gode venn og nabo for å se på den for oss... og fotografere litt! Vi stoler på hans dømmekraft, han visste hva vi ønsket og vet hva han skal se etter også. Vi trodde ikke vi skulle få leiligheten, for køplassen var ikke på topp omstendig system her + brist på boliger... og var veldig overrasket da vi fikk beskjed om at vi hadde rykket opp som nr 1 og fikk leiligheten dersom vi ville ha den. Ikke den verste beskjeden å få når man ligger på stranda og soler seg!:)

Kjente det pirret godt i magen når vi kom inn i leiligheten i går... vi skal jo bo der! Leiligheten ligger i et hus fra 30-tallet. Den er litt sliten, men med noen malingsstrøk og evt nye gulv i soverom så tror jeg det blir bra. Store vinduer som vender ut mot en kirkegårdspark eller den koselige innegården.

Huset er kulturmerket og derfor får man ikke endre utsiden - ergo ingen balkong. Men det er ingen fara når man bor nært til flotte parker syns jeg! Pluss med leiligheten i dette 30-tallshuset er at badet og kjøkkenet er større en typisk svensk standard. På badet få vi feks plass til å sette inn vaskemaskin! Det skal jeg love er hverdagsluksus for dronningmia som har slept tunge blå IKEAposer med skittentøy ned tre trapper, ut på gården, og inn i nabo-oppgangen der tvättstugan nå er. Gjerne med en voksende baby i ene armen og 2-3 åring på slep! Vi har nyoppusset tvättstuga på gården i den nye leiligheten også, men ser mer på den som en komplettering til vår egen vaskemaskin...:)

Er også fornøyd med å få dobbel kjøleskap/fryseskap og walk-in-closet!

Jeg har lenge hatt en drøm om å bo i en eldre leilighet og pusse den opp. Liker detaljene fra eldre hus som at det er høyt i tak... var derfor en positiv opplevelse å komme inn og se at det er høyt i taket i vår nye leilighet! Jippi! Liker også andre detaljer som at det mellom veggen og taket er en avrunding i stedet for firkantige hjørner om du forstår hva jeg mener?. Og i alle rom bortsett fra gjesterom og gang er det stukkatur... eller heter det rosetter?

Denne er fra kjøkkenet med stor spiseplass. Her må jeg finne en perfekt lampe... og lamper er noe av det vanskeligste å finne syns jeg! Vil ikke ha det som alle har. Tips mottas med takk! Kjøkkenet blir hvitt og stilrent, men med en fondvegg ved spiseplassen som er i litt koselig retro tapet... bilde kommer når det er på plass. Lampa kan gjerne være litt minimalistisk... men ha varmt lys. Hvit eller svart. Eller noe helt uventet? Hehe... vanskelig!

Da jeg så på soverommene fikk jeg en overraskelse i to av dem. I jentenes rom visste vi at det var en stor, mørk fondvegg som vi skal male hvit! men vi trodde vårt rom og gjesterommet/arbeidsrommet var hvitmalte. Dette var derimot hva som møtte meg:

Vårt soverom. Vi har i utgangspunktet tenkt å male det i en lys, lys gråfarge og evt fonde veggen mot vinduene i en farge som heter Royal Lavendel. Tviler derfor på at vi beholder denne tapeten...

I gjesterommet var en av veggene tapetsert med denne tapeten:

... jeg ville nok ikke ha valgt den selv per i dag, men tapeten var fin. Trykket er i fløyel og tapeten er helt intakt. Lurer på om den kanskje skal få sitte der inntil videre... noen innspill? De andre veggene blir hvite.

---

I natt holdt Embla oss våkne igjen! og da hun endelig falt til ro i de tidlige morgentimer fikk ikke jeg sove igjen. Lå våken mellom kl 04 og 05-06 tror jeg og tenkte på leiligheten vår. På løsninger for gangen. På hvilke stoler vi skal ha til det nyinnkjøpte spisebordet vårt... På lamper og skoskap og andre skap. På nytt teppe til stua. På den deilige følelsen når alt er på plass, når vi er på plass...

forventning

2010-08-31T20:02:00.002+01:00

Kveldsroen holder på å senke seg over hjemmet vårt. Francis leser til pratesyk Awa. Bulldozern sover godt... hun var nok sliten etter å ha bulldozet seg gjennom nok en dag. Hun har travet rundt i fevinger (eget valg) og solbriller (også hele dagen), prøvd å rømme fra mamma et antall ganger (blant annet inne på universitetsbiblioteket i Lund - puhh!) og har ødelagt to par solbriller. Men smilet (og sussene!) sitter løst på Embla... bulldozern i mitt hjerte. I morgen begynner hun i barnehage... Wow! Kjenner jeg gleder meg litt.

Generelt er det følelsen jeg bærer mye på for tiden. Glede og forventning. I morgen er det september og det er helt fantastisk! Hvorfor lurer du på?

September = høst. Luften er allerede gått fra å være klam til å være frisk og litt småkjølig. Det er så utrolig deilig å kunne være ute i sola og samtidig kjenne at man blir litt kald i kinnene! LOVE høsten!!!
September = barnehagestart for Embla. Er takknemlig over at jentene våre får være sammen. Hadde lenge en mamma-ambisjon om å være lenge hjemme med barna mine. Nå som nr 3 er på vei satser jeg på å senke skuldrene og ambisjonene... Jeg tror Embla kommer til å trives i barnehagen. Hun går og viser tydelig hva hun vil.
September = studiestart for meg. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å kunne egne et visst antall timer på dagen bare til å studere. Fokusere på det! Kjenner at det er viktig for hodet mitt før jeg skal inn i en ny amme-bysse-latte-fase i livet. Når nr 3 kommer vet jeg at jeg kommer til å nyte det. Men er veldig gla for å kunne få være "Bare Maria" noen timer om dagen i noen måneder først.
September = flytt! I morgen får vi leiligheten! Til helga skal vi male den! Jeg fatter det ikke? Har ikke pakket enda! Men vi har en måned på oss før vi skal ut av Hårdsväg 2b, så det er no stress.
September = ultralyd! Visstnok på slutten. Jeg er spent på hvem du er der inne. Magen vokser.

Men det som skaper mest glede og forventning er alle fine mennesker vi har rundt oss. Det er spennende å få leve for noe som er større enn seg selv. Det er godt å ha perspektiv på livet, vite at vi er en del av et mye større puslespill. Nesten daglig kan jeg kjenne at det suser i hodet: Awa får et 3-årsutbrudd samtidig som Embla henger seg på (hermegås) og roper og henger i bena mine mens jeg prøver å få unna oppvasken i et iherdig forsøk på å holde et plettfritt hjem... hehe. Men hva betyr de minuttene om hundre år? Jeg vet at om 5-6 år (kanskje før!) kommer jeg ikke til å huske på de hektiske stundene med drukningsfornemmelsen i minne. Da kommer jeg til å tenke på Embla som nettopp hadde lært seg å gå. På Awa som så stolt nettopp hadde lært seg å skrive navnet sitt. Livet handler om mer enn me, myself and I, og det skaper forventning i meg når jeg tenker på hva resultatet av den kunnskapen kan bety...

Kryptisk innlegg?

Hehe. :)

stim

2010-08-26T10:13:00.004+01:00

Kjenner jeg kom inn i en god stim her... hehe. Skrivelysten presser på!

Av og til forteller jeg Awa Linnea historier fra når jeg var liten. For eksempel når hun vil forlate matbordet før vi andre er ferdige:

Jeg: Når mamma va lita pia så ville æ også gå fra matbordet. Men da sa mormor: nei, du får ikkje gå fra bordet før alle e ferdig.

Awa: Og va sa duuuuuu da?

Jeg: Da sa æ at men æ viiiiiiil!!!

Awa: Og va sa mormor daaaa?

Jeg: Da sa ho nei, du MÅ vente til alle e ferdig og SÅ kan du leke.

Dette må jeg som regel fortelle minst to ganger til.

I det siste har jeg funnet en del ting i matbutikken som jeg bare må kjøpe av ren og skjær nostalgitrang. Jubelsalami! Ikke fra Gilde, men det står "en svensktillvärkad norsk favorit" på pakken. Kneippbrød! Riktignok fra Pågen, men det står "norsk lantbröd med surdeg" på posen. Koser meg! Får en følelse av å være hjemme. :) Her om dagen kjøpte jeg også svensk gräddost... det er et ordentlig barndomsminne for meg, var mye hos mormor og morfar når jeg var liten og de hadde alltid gräddost. Vi kalte den for morfarost og jeg gjør det fortsatt! Det er jo morfarost. :) Nå kaller Awa Linnea også det for morfarost og jeg måtte jo selvfølgelig fortelle henne om hvorfor det heter morfarost...:) Tilføyer at dette forvirrer Francis en del. Hva vil du ha på brødskiva Awa? Morfarost! Hæ? Hva sa du? :)

I går hørte jeg Awa Linnea fortelle Francis ved kveldsmaten gjengir på svorsk - som Awa prater:

Når jag var en liten jente, kasta de slemme mennene mig i løvehulen! Då ble jag redd men så var løvene snille og var helt tysta og de öppnade inte munnen og då kunne jag stryke dem! Det var når jag var en liten, liten jente.

Hahaha! Noen har fantasien på plass kan man si. For Awa har altså aldri blitt kasta inn i en løvehule. Tror heller hun er inspirert av en viss Daniel i Løvehulen her.... :)

en oppsummering

2010-08-25T14:55:00.006+01:00

Muligens er bloggtørken over... 7 måneder, puh, det var lenge gitt!

Tenker at en oppsummering er på sin plass?

To ting som er forandret siden sist:

1. Vi flytter! Ikke fra Malmö, men inn i en mye større og bedre leilighet...:)

2. Another baby on the way! Surprise surprise! Februar er måneden M.

To ting om å flytte:

1. Hvordan skal vi overleve uten våre fine naboer? Vel har det vært noen insidenter under disse fem årene Les her og her... Se forøvrig i katogorien Rosengård... Men alt i alt har vi vært så heldige. Kommer de nye naboene til å være good enough replacements?

2. Gleeeeeder meg til å male, renovere, dekorere, møblere...! Endelig!

To ting om høsten:

1. Er sååå ferdig med sol og varme! Kjenner meg som det eneste menneske på jord som lengter etter friske, småkjølige høstdager?

2. Gleder meg til å studere igjen - på ordentlig! Uten bulldozer-Embla's sovetider å ta hensyn til!

To ting om å være gravid igjen:

1. Jeg har sluttet å hyperventilere ved tanken på at jeg snart er nyfødtmamma igjen.

2. Jeg tenker at det er kult å være 28 år og trebarnsmor. Og ferdig!!

To ting til om å være gravid igjen:

1. God unnskyldning for å bytte vogn.

2. God unnskyldning for å fornye høst garderoben.

To andre ting om å være gravid igjen:

1. Hvorfor finns det ikke en middagskokk som tilbud for gravide kvinner uten middagsmatlyst? Alt jeg lager smaker plutselig hmm.. hvordan skal man si det på en fin måte? ikke godt!

2. Kommer det til å finnes en vinterjakke som passer meg på slutten?

To ting om Awa Linnea:

1. Klakker seg omkring i høyhelte "glass-sko" og er da en "riktig prinsessa" i følge henne selv.

2. Har begynt å stenge døra til rommet når hun skal leke i fred for bulldozer-Embla, eller når hun selv nytt for dagen skal finne klær for dagen.

To ting om Embla:

1. Går omkring. Springer omkring. Syns det gøyeste i verden er å prøve å rømme fra mamma når jeg setter henne ned ute.

2. Henter smykker og ballerinaskjørt som hun tar på for å si: "åh nei og nei!" as in fyttikatta korfin æ e!

To ting om Francis:

1. Er fortsatt Malmös fineste mann.

2. Er fortsatt Malmös fineste mann - nå med fast jobb. Yey!

To ting om livet:

1. Er best når man lever for noe større enn seg selv!

2. Er spennende og i bland skjer det vendinger som man aldri hadde trodd at livet skulle ta. Hehe.

---

Det ser altså ut som om det blir en intens tid framover. Tror jeg. Neste uke starter Den Store Flytten. Og på samme dag starter Embla i barnehagen. Jeg skal forsøke å oppdatere med bilder og annet som best jeg kan. Forresten skal vi flytte til Sorgenfri! Høres lovende ut, ikke sant?:)

om å sparke i stjerneskinn

2010-02-18T22:23:00.003+01:00

Awa Linnea og jeg var på vei hjem fra koselig besøk hos Turpeinens.

Det hadde blitt ganske mørkt, stjerneskinn og fin eventyraktig halvmåne.

Vi sparket hjem på isete veier - nostalgi!

Kan ikke huske sist jeg sparket på besøk til noen! En veldig koselig opplevelse å sparke i stjerneskinn med verdens skjønneste datter på sparkesetet.

Awa Linnea: mamma, æ ser ikke sola!

Jeg: nei, men du kan se stjerne og månen.

Awa Linnea (peker på månen): æ ser den! æ ser månen, mamma!

Så svinger vi opp ved huset til mamma og pappa...

Awa Linnea: mamma! S E !! månen skal også følge med hjem! månen kom første mann!!

Hehe... sukk!

Så fantastisk magisk å se ting fra en 3 årings perspektiv.

alt om min mor del 2

2010-02-13T17:17:00.012+01:00

Jentene og jeg har nå kommet hjem til det høye nord på en etterlengtet vinterferie! Det er sååå deilig. Här kan man btw tala om snöstorm, svenska vänner: lite mer action än några oskuldiga snöflingor i luften... ;)

Gjett hva mamma fant i et skap her etter en rundvask?

T h e N e e d l e .

Det stemmer. Den 2,3 cm lange nålen som jeg hoppet på i formingstimen (beskrevet her ) - med nålhodet først. Spissen fant vi i sokken min. Tenk det! Der var den, godt innklistret i malingsteip, som et evig bevis på den traumatiske opplevelsen på Sommarøy Barneskole. Også så komisk at den dukket opp akkurat nå! Hehe...

Se på dette:

Mamma er lettere sjokkert over forrige innlegg, og ikke fullt så henrykt over å bli sitert eller het det hengt ut? Hehe... Her handler det om å ikke ta seg selv sånn på alvor, mamma! ;) på bloggen min. Og hva passer den fandenivoldske sinn bedre da, enn å pirke litt i selvhøytideligheten nå, i anledning morsdagen og alt?

Her er et bevis på vi-er-friske-sterke-vikinger-mentaliteten jeg vokste opp i:

Mamma - her i horisontal posisjon over svigersøsters Pilatesball, på grunn av Lumbago. Ikke en gang intense smerter kan hindre Mrs. SuperWoman i å delta i den evige jakten på støvkaniner...

I love you, Mamma!
Du får oss alle til le av deg, unnskyld, med deg. ;)
Du er verdens beste og mest fancy mamma, og en høyt elsket Mormor.
Gratulerer med morsdagen!

bloody monday

2010-02-05T18:35:00.004+01:00

Ulykker skjer oftest i hjemmet.

Det fikk min elskede mann bittert erfare på mandag kveld.

Vi hadde hatt gode venner på mandagsmiddag og vi hadde en del å gjøre. Oppvask, rydding, bading og legging av småtrollene. Francis ble satt til oppvasken, jeg skulle starte med det øvrige.

Plutselig hører jeg et b r a k s m e l l fra kjøkkenet og Francis roper:

"Maria!!! KOM HIT!!!"

Skynder meg inn på kjøkkenet og der sitter Embla i vippestolen og er forskrekket. Francis står med fingeren i rennende vann og blodet flyter.

Hahaha, nå kom jeg på en sang fra en musikal på Åpen Skole Brensholmen 1995, Achtung, i anledning 50 år i frihet:

"Blodet flyter, militæret skyter! Det blir blodig alvor, blodig alvor!"

Fnis.

Blodet fløt altså. I sinnsyke mengder. Årsaken var de store middagstallerkene våre, som sklei ned fra oppvaskstativet og kutta opp fingeren til Francis. Jeg, som sliter litt med evnen til å føle empati muligens et resultat av en oppvekst hvor vi aldri var syke, hvor den 2,3 cm store nåla jeg hoppa på i formgivningstimen ble sittende i 3 dager før pappa kjørte meg til legen, siden han uansett måtte skysse farfar til byen. Det endte med operasjon på sykehuset og når jeg kom hjem, satte ned foten (som jeg hadde ligget med hevet i baksetet) og blodet strømmet til og bedøvelsen gikk ut og jeg fikk sinnsykt vondt og begynte å gråte, fikk jeg streng beskjed om å ti i still! Nu har du vært stille heile veien heim, så bynne du bære å skrike førr å få trøst av mor di! Stakkars meg som lå alene på sofaen og gråt og alle trodde jeg overdramatiserte. Jeg var 11 år. Uansett. kjente jeg måtte humre litt i skjegget over situasjonen.

"Francis, e det i mongofingern?"

"Ja."

"Hahahahahahaha!!!"

Her føler jeg det må litt forklaring til. Mongofingeren er den høyre pekefingeren til Francis, som vinteren 2003 ble delvis amputert som et resultat av en infektert kloremerket som svigermors katt var opphavet til. Francis som menn flest? nektet å oppsøke lege. Ikke før smertene tok bort nattesøvnen gikk han dit. Og ble altså lagt inn og operert og hadde han kommet senere måtte de kanskje ha amputert bort det ytterste fingerleddet.

Det var et føler meg slem når jeg sier dette komisk syn når jeg skulle besøke Francis på sykehuset. Og jeg ble vist inn på rommet han delte med to oldiser. Og han lå der i sengen med fingeren i en sånn bøyleting over senga. Hehehe. Kan til den dag i dag ikke la være å humre når jeg tenker på det der synet altså. There's more to the story, but we'll leave it like this.

Uansett. Mongofingeren blødde.

Jeg lo.

Ungene skreik.

Kaoset rådde.

Måtte få Francis til å innse at plaster ikke ville holde i denne situasjonen.

Sendte han til vår afghanske hjelpepleier-nabo. Hun konstaterte fort at dersom ikke blødningene stanset måtte han til legevakta.

Blødningene stanset ikke.

Francis i taxi til vårdcentralen.

Kom tilbake et par timer senere med 2 sting.

Stakkars Francis.

Hehe.

Nå kan han ikke vaske opp eller bade ungene e.l.

Lurer på hvordan han skal klare seg når jeg og jentene reiser til fedrelandet til uka. 3 uker.

Og lurer på hvordan jeg noensinne skal få han til å vaske opp igjen?

Francis aka Tøffe Gutter Gråter Ikke. Den slightly deformerte pekefingerspissen vises ikke så godt her tyvär.

PS: Francis krever at jeg legger til hans versjon av historien. Der jeg ikke bare lo, men var sint fordi han måtte kutte seg akkurat den kvelden og at jeg måtte ta oppvasken. Og dessuten var såret nesten 3 cm dypt.

vår lille kunsterinne 2

2010-01-25T11:51:00.008+01:00

I går gikk Awa Linnea løs på en whiteboard-tavle og resultatet er blant annet følgende:

Pappa, Awa og Kendal.

Dette var en av de siste hun gjorde, her har hun avansert til å tegne øyenbryn. De andre fikk også kinner og hår!

Momma is so proud!

Dette er første gangen hun tegner så avansert... også bare av fri fantasi! Så gøy!

Jeg gikk rett på butikken etterpå og kjøpte henne 64 fargestifter og en ny tegneblokk i håp om å få noen kunstverk på veggen noe jeg forøvrig en gang i tiden aldri skulle skje ... hva tenkte jeg på???.

Embla utvikler seg også. Hun ruller rundt omkring, åler og knør og viser tendenser til å krype.

Ellers er hun mest opptatt av å hyle som en liten dinosaurbebis Francis sine ord . Også sier hun mamma!

kroppen min del 1

2010-01-15T20:22:00.004+01:00

Her om dagen kom jeg over ett blogginnlegg som omhandlet denne artikkelen fra Dagbladet.

Tittelen på artikkelen er "Er denne modellen for feit?" og som det går fram i artikkelen er det mange meninger om modeller som dette... blogginnlegget jeg kom over ga et klart JA på dette spørsmålet. Også i kommentarfeltet var det en del som feks mente at denne type fedme ikke er bra for helsa, og at slike folk ikke bør vise seg ute uten klær etc etc etc. Det er OK og spennende! at folk har forskjellige meninger syns jeg. Jeg kjenner likevel at jeg blir så utrolig provosert av sånne uttalelser...!

Det er greit nok at det er bra å leve sunt, ta vare på helsa, ikke bare spise junkfood, gjerne trene eller hvertfall røre litt på seg i hverdagen og sånn...

...men er bare så fed up med den malen som sier at en viss fasong er bra og en annen dårlig.

Har denne modellen en soft, deilig mage? Ja. En stor, deilig rompe? Ja. En god del mer på overarmene enn gjennomsnittet i Hollywood? Ja.

So what?

Når jeg ser dette bildet er min første reaksjon hvis man ser bort ifra oh, naked woman! at dette er en dame som oser selvtillitt av. Jeg som troligvis er noen kilo lettere hadde nok ikke utstrålt det samme som denne dama gjør. Hadde nok heller vært mer opptatt av å skjule deigmagen, megle igjennom en avtale om at strekkmerkene skulle retusjeres etc etc etc.

Hva er det som gjør at denne kvinnen kan vise seg fram på denne måten? tenker jeg.

Er hun en person som bare elsker å brette seg ut for gud og enhver mann, som er litt PR-kåt liksom? Føler hun om seg selv det som Mark Darcy følte for Bridget Jones? At she loves herself just the way she is?

Dette bildet satte i gang tankemaskinen i hodet mitt, og noen meninger, funderinger og refleksjoner har jeg tenkt å dele i kommende innlegg...

To be continued.

tanker om tannlegen

2010-01-08T14:49:00.005+01:00

Av og til kreves det forandring.

Jeg liker forandring. Det så være små forandringer som feks endret sminkemetode, hverdagslige forandringer som feks å ommøblere, store forandringer som feks når man står ved viktige veivalg i livet og det kreves lange tankestunder, dype refleksjoner og vanskelige avgjørelser, og så har man sånne der nødvendige forandringer...

... som å gå til tannlegen etter sånn ca 8 år i fornektelse.

Jeg tok s t e g e t dvs Francis tok det for meg... etter ångest och bävan i starten av desember. Da hadde jeg visst i 1 år at jeg hadde 4 hull.

Bare at det hadde utviklet seg til 7 hull.

Eller sju, fina hål, som tannlegen min sa.

Tannlegen er polsk og billig. Og snakker polsk med assistenten når hun roter inni munnen min. Noe som gjør at jeg blir litt usikker og jeg funderer over hva hun egentlig sier. Snakker hun nedsettende om hvor dårlig jeg er til å stelle tennene mine? Noe jeg forøvrig ikke er, jeg pusser de hver morgen og kveld - puss, puss, så får du en suss.

Eller er det bare fagspråk?

Jeg følte at vi var veldig smarte og heldige som hadde funnet denne tannlegen...

... helt til jeg fant denne tannlegen i en liste over billige, polske tannleger som har blitt anmeldt for feilbehandlinger. Denne tannlegen hadde ingen anmerkninger, vel bemerke, men er under oppsyn fra Socialstyrelsen.

Kjente likevel at det ikke gjorde så veldig godt for tannlegeskrekken min.

Derfor var det liksom litt urovekkende når vi kom dit på mandag og ble møtt av en stor godteriskål på venterommet. Får tannlegen lov å servere godteri? Og hvem spiser godis før man skal inn og borre og rotfylle og ja, så og si dø av skrekk? OK, Awa Linnea forsynte seg godt, men hun har jo plettfrie tenner som ikke skulle borres i. Og hvorfor har ikke tannlegen noen prisliste? Og hvorfor virker sekretæren nesten, unnskyld meg, dum som et brød, og kan ikke svare på noen spørsmål? Og hvorfor avbryter den andre tannlegen som forøvrig snakker snusk når hun borrer i Francis sine tenner? What's up with that liksom? behandlingen av en stakkars gammel mann som kommer ut med den der tannlegesmikka rundt halsen for å forklare oss hvordan sånn ca de beregner prisene? Og hvorfor snakker hun så sinnsykt fort på engelsk iblandet latinsk tannlegespråk sånn at vi uansett forstår kun ca 10% av hva hun sier? Og hvorfor føles det som om de kommer til å finne nye hull å borre hver gang jeg får dit?

Så nå sitter jeg her med to preliminære fyllninger i to tenner, hvorav den ene er rotfyllt og den andre skal til pers ASAP.

Og hver gang jeg kjenner noe i den rotfylte tanna mi, så tenker jeg:

Gud, jeg har blitt feilbehandlet og snart støter kroppen min tanna ut.

Og jeg gruer meg så sinnsykt til å rotfylle den andre tanna, for jeg føler at det kommer til å gjøre mer vondt? For der kjente jeg noe når hun borra sist. Selv om jeg hadde to vanlige bedøvelser + anestesibedøvelse hvis det er det det heter? Bedøvelse fra sånn fancy maskin som snakker, vet dere. Åh, jeg får vondt i maaaaaaaagen.

Tenker at bare jeg blir ferdig med dette, så skal jeg aldri mer gå til tannlegen.

Men det er ikke sant, for da ender jeg vel opp på samme viset om 8 år og som tannløs skrukkete pergamenthud-dame som 57-åring.

sene juleglimt

2009-12-31T15:28:00.004+01:00

Deilige Desember gikk så fort.

Beklager bloggtørken!

Jeg som hadde så mye på hjertet.

Jeg skulle blogge om pepperkakebaking, om de hjemmelagde trøflene og dammsugarna eller punsjruller som jeg tror det heter på norsk?, om den fine adventsstjerna, om Awa Linnea's lussefeiring, om selvdekorerte juletrekuler, om koselige adventsbesøkere som kom fra Norge og hilset på, om södra Sveriges vackraste julmarknad, om snøen som lindret den sterke hjemlengselen min i godt over 1 uke...

Deilige Desember var deilig i år også.

Men også fyllt med en del ting som ikke har gjort blogging til 1. prioritet.

Syke barn, våkenetter, eksamensarbeid er stikkord.

Nå er romjula helt på tampen. Det koselige romjulsbesøket av svigers har reist hjem.

Jeg lengter hjem til Norge, til familie, mamma's kalkun, vennene mine skulle f.eks gjerne vært tilstede da Mr. G vartet opp til 3-retters hos Turpeinens , skulle gjerne vært med på nyttårsfesten i mårra.

Men i kveld er det hæla i taket hos gode venner! God middag, jeg skal lage en forhåpentligvis fortreffelig god dessert og aller viktigst: godt selskap. Francis og Awa Linnea syklet til Möllan i dag og kjøpte raketter og stjerneskudd. Her i Rosengård har man forøvrig skutt opp raketter i en god måned nå. Man begynner tidlig, sånn ca i 5-årsalderen. Føles litt som å bo i en krigssone.

Her er noen juleglimt i bilder...

Dekket til julemiddag.

Forrett: norsk tomatsuppe med eggebåter

Hovedrett: Francis sin deilige ribbe med sprø svor.

Dessert: Riskrem med dårlig svensk rødsaus-erstatning.

Awa Linnea og jeg pyntet juletreet. Koselig. Vil helst ha det oppe litt lenge. Norske flagg må man ha med... selv om det innebærer litt mobbing fra söta bror. Patriotismen er sterk for tiden.

Her skimtes en av kulene jeg dekorerte til treet i år. Og i bakgrunnen en av de vakre kulene som ble med hjem fra julemarkedet på Katrinetorp Gård.

Glad og spent Awa Linnea. Tatt før hun ble dritsur og gråt seg gjennom julemiddagen. Sovnet etterpå utslitt på sofaen og våknet av at nissen kom på besøk. Hun så ikke at nissen til forveksling lignet pappa, men gikk og gjemte seg på kjøkkenet og nektet å klemme nissen.

Da han hadde gått spurte hun: Var e den andre nissen, mamma? Jeg tror hun siktet til nissen hun hadde møtt i byen. De var visst ikke helt like.

Verdens vakreste julepyntede jenter.

Well...

G O D T N Y T T Å R F O L K E N S!

Jeg håper og tror på et 2010 fylt med mening.

utfordret

2009-11-23T17:34:00.005+01:00

Jeg ble utfordret av Love Peace Pionies om å gå inn i min bildemappe nr 4 eller 7, deretter velge bilde nr 4 eller 7 og skrive litt om bildet.

Her er bilde nr 4 fra min bildemappe nr 4:

Det er kanskje litt vanskelig å tro ettersom jeg her ser ut som en desperate housewife from the 60's on speed men dette er faktisk et av de siste bildene av meg som Frk. Voll! Her sitter jeg i en tvilsom frisørsalong på Sommarøya og skal stæsjes opp på bryllupsdagen vår. Syns det er et litt komisk bilde. Syns jeg ser litt komisk ut. Det var forøvrig en mycket perfekt dag som jeg gjerne opplever igjen og igjen i minnet mitt.

Det er fint å gifte seg.

Skulle ønske jeg kunne gifte meg en gang til.

Med samme fine mann selvfølgelig. Ü

Jeg utfordrer Amelie 78, Bettan og Ida!

for noe svineri

2009-11-21T12:47:00.004+01:00

Svinaktige tider:

å passe på at maten ikke inneholder svinekjøtt, svinefett eller noe annet svineri når man inviterer sine muslimske venner på besøk visste du at de riktig ekstreme t.o.m har forbud mot visse typer iskrem? , å ta stilling til om man skal vaksinere seg selv og sine barn mot svineinfluensa...

Dog er det en annen form av svineri som opptar vår familiehverdag for tiden:

Elskede lille Embla har fått svinkoppor eller brannkopper som vi jo sier i Norge. Stakkars gullet mitt! Jeg trodde først hun hadde klort seg på leppa. Den gang ei. Plutselig begynner det såkalte kloremerket å vokse og væske seg. Plutselig er hele området mellom nese og overleppe et stor rødt sår. Elsklingen min!

I går tok vi turen til helsestasjon. Fikk diagnosen. Dro til apoteket og handlet Microcid, alkohol og annet desinfiserende stuff for å begrense smittefare til øvrig familie.

Er det noe jeg virkelig h a t e r så er det når ungene mine har det vondt. Det skjer forøvrig svært sjelden. Vi er noen friske sterke vikinger nemlig. Stakkars Embla må to ganger om dagen vaskes, størknet materie skal pilles vekk. Det er blod, det er gråt, det svir nok, det er krem, det er sterilisering av smokker, det er å booke tid i tvättstugan tusen ganger i uka for å vaske kosekluter, klær og vaskekluter, det er minimalt med søvn på natta, og minimale sjanser for oppladning for foreldre dagtid.

Åh, jeg håper det ikke sprer seg. Visker bønner tusen ganger om dagen for den lille skatten min. Tenker på foreldre med barn som er plaget med sykdommer, eksemer og div div og syns synd på dem. Håper kremen virker. Håper gullet blir frisk snart, at jeg og storesøster snart kan nusse på Embla igjen.

I kveld skal jeg midt oppi alt på etterlengtet julekonsert med en vidunderlig og tøff dame: Carola! Har gledet meg så lenge. Kjenner at syk liten Embla legger en demper på gleden... men satser på at pappa klarer å trøste og passe på vel så bra som mamma kan...

kalas!

2009-11-18T21:17:00.008+01:00

På mandag ble verdens vakreste Awa Linnea 3 år! Det ble feiret med brask og bram eller hva det nå heter på lørdag. Det var gøy! Fine venner, morsomme barn.

Barna begynner å ta plass rundt bordet...

Barna som forøvrig representerte 6 nasjonaliteter! fikk spise på kjøkkenet og der holdt de en voldsom holoi!

Tante Maria som var på besøk i helgen var en kort stund på kjøkkenet for å fikse grøt til fetter Matheo og ble regelrett kjeftet huden full av små 3-åringer...

...de hyttet med sine små pekefingrer og ropte av full hals:

"ingen vuxna! ingen vuxna! gå uuuut!!"

Hello Kitty's prinsesseslott

De voksne fikk også litt godt på fatet... deriblant Leila's cupcakes som visstnok var så søte at man har fyllt årets sukkerkvote etter en stk...

Tenk at Awa Linnea er 3 år! Så fort det går... samtidig virker det som en evighet siden lilla snäckan med svarta silkhåret som nattsykepleiern på barsel kalte henne kom ut til oss. 3 år siden livet ble forandret til det bedre. Siden alt ble mer intensivt. Skremmende. Artig. Fullt av store barnesmil, trillende latter, hårreisende trass, leker, Hello Kitty, Bolibompa og deilige små armer som holder hardt rundt halsen til mamma.

Vil suge til meg hvert eneste øyeblikk av tiden med min søte små.

hos oss nå

2009-11-11T10:21:00.003+01:00

Er Awa Linnea smokkefri på 8. døgnet.
Har hun ikke engang spurt etter smokken siden forrige innlegg ble skrevet...
...bortsett fra når jeg hentet ut pakke på posten forrige torsdag... Har du henta smokkene mamma? Pakken innholdt derimot ikke smokkene, men et av de fine zinkhusene fra Walter & Company! Jeg vil samle meg en hel liten landsby...
Nøyer jeg meg med det fine zinkhuset mitt mens vi venter på at drømmeboligen skal dukke opp og bli vår!
Har Awa Linnea vært på kino for første gang! Mamma-og-Awa-tid på søndag. Vi så "Lilla spöket Laban - Bullar och bång". Det var koselig! Spiste popcorn. Awa Linnea måtte sitte på fanget mitt. Kinostolen var nemlig litt skummel, for Awa er så lett at stolsetet holdte på å klaffe igjen med henne oppi. Hvertfall var det sånn Awa Linnea opplevde det.
Går det noe halsfluss? i barnehagen. Awa har hatt feber on/off siden søndag. Er litt sur. Er litt lei. Hoster på natta og vekker alle sammen. Bare mamma som gjelder. Når pappa kommer inn på rommet får han denne i fleisen: Næææææææææi!!! IKKE du!!! Ikke du kom hit! Mamma! Mamma!
Planlegger vi barnebursdag på lørdag! Håper alle er friske og pigge til da.
Planlegger jeg advent og jul i mitt stille sinn.
Får vi Norgesbesøk i morgen - jippi! Maria og tante sin gullklomp Matheo! Det blir stas.
Har Awa Linnea lært seg et nytt ord eller navn: "Rapunsel". Ser med andre ord fram i mot premien for vel bestått smokkeslutt!

abstinensen slår inn...

2009-11-05T10:31:00.004+01:00

Etter barnehagen gikk Awa Linnea, Embla (gikk ikke, men lå selvfølgelig i vogna, forøvrig i mormors gamle skinnpose fra 50-tallet! og det snødde i Skåne i går!!!) og jeg til posten for å poste pakken til prinsessa. All ære til den koselige kassadama på Ica Nära/ Posten som spilte heeeelt med og lovte å sende smokkene til prinsessa, som kommer bli jätteglad för dina nappar! Vad duktig du är!

Stolt Awa-mor.

Men så...
... I går kveld og alt for sent slo den inn.

A b s t i n e n s e n .

Hun kjørte clever stil: Æ e ikke stor pia, mamma. Æ e en liten pia! Æ vil ha mokken!

Så fortsatte det i noe som virket som en lang tid men sikkert dreide seg om max 7 minutter: Mokk, Mamma! Mokk, Mamma! Mokk, mamma! Mokk, mamma!

Ødela min kvalitetstid med Grey's Anatomy jeg sa jo det var alt for sent og jeg kjente et snev av rosa panikk sno sine fingrer rundt mammahjertet mitt.

Men vi bestemte oss for å kjøre h a r d c o r e .

Du sendte jo smokkene dine til prinsessa i dag, Awa Linnea, husker du? Mamma har ikke flere smokker. Prinsessa har jo fått alle smokkene dine nå.

Nææææææææææææææi!

M e n h u n k l a r t e d e t .

Å sove sin andre natt igjennom uten smokk.

To sølvhjerter på slutte-med-smokken-skjemaet! Flinke pia mi.

a big step for awa linnea

2009-11-04T09:05:00.009+01:00

Min eldste datter har siden hun var bitteliten vært ganske avhengig av smokken eller "mokk" som hun kaller det. Jeg kan ikke huske mer enn to tilfeller der hun har sovnet uten smokken faktisk.

I sommer var det ikke lenger noen k j æ r e m o r eller far når det gjaldt smokkebruk på dagen. Noen små kamper ble det. Men det gikk bedre enn forventet.

Har gruet meg litt til dette, men for et par måneder siden begynte jeg å forberede Awa Linnea på at når hun blir 3 år, da skal hun slutte med smokk, for da er hun stor pia. Det har hun vært helt med på.

Nå er det knappe 2 uker til 3-årsdagen, og i går innførte vi

p r o s j e k t s m o k k e s l u t t .

Sammen har vi blitt enige om å gi den elskede smokken til prinsessa.

1. Prate om prosjektet.

I natt skal du sove uten smokk, ikke sant Awa Linnea? Ja, Awa e stor pia nu. Større! faktisk.

Hva skal du sove med da? Bare munnen.

Du får et sølvhjerte i ruta for hver natt du sover uten smokk.

2. Når du har 10 hjerter DA skal du få en premie.

Jaaaaaaaa!

3. Samle inn alle smokkene og pakke dem inn til prinsessa. Mamma blir litt rørt og melankolsk og tenker at en epoke er over. Også de fiiine navnesmokkene....! Forventer litt protester på dette punktet, men Awa Linnea aka Ice Queen syns det er bare gøy.

4. Pakken til prinsessa er klar. Den skal leveres på postkontoret i dag.

Till prinsessan

Här får du mina nappar

Från Awa Linnea

4. Mammas flinke gull la seg uten et knyst om smokken i går! Våknet i 4-5 tia og ble veldig lei seg over at det ikke var morgen enda. Fortsatt uten å spørre etter smokken. Fikk litt kortvarig abstinens på morgenen. Stolt jente som kunne klistre fast sitt første sølvhjerte i morges!

5. Gulrota: Barbie som Rapunsel.

6. Embla henger med uten å forstå så mye av ståheien.

To be continued.

fjortisminner

2009-10-22T10:29:00.004+01:00

Jeg var en av de modige (eller gale?) som tok turen innom nye (världens grönaste) IKEA på selve åpningsdagen i går. Måtte humre litt i skjegget over galskapen, klovner, konserter, svenske flagg, gule og blå ballonger, sinnsykt entusiastiske IKEA-arbeidere og en enorm mengde svensker, dansker, arabere +++ i skjønn forening. Jeg spaserte fort gjennom etasjene og kom til slutt fram til hyllene med det jeg skulle kjøpe. Forsøkte å inntale meg til å holde roen på plass og irritasjonen borte når jeg ble stående fast i menneskevrimmel som ikke beveget seg.

Anyway.

På bussen dit kom det to tenåringsjenter inn. Da den ene av dem passerte meg skylte en bølge f j o r t i s m i n n e r over meg. Hvorfor? Fordi hun luktet sterkt av denne:

Husker du? Bare navnet S A M B A fyller meg med en blanding av nostalgi og gud-så-glad-jeg-er-for-å-være-ferdig-med-den-fasen-i-livet. Jeg tenker på fredagene, på å være igjen på skolen etter skoletid for å vente på at håndballtreninga begynte. På timer i garderoben etterpå hvor vi kledde på oss åletrange t-skjorter (gjerne hvit med stor rååååsa kyssemunn på brystkassen) eller Fruit of the Loom-genser, hadde svart kajal på våtlinjen, midtskill og mange dæsjer S A M B A på halsen. Opp på "klubben" for å være fjortis, spise Grandiosa og danse slow til "Think Twice" eller "Can you feel the love tonight".
Har andre fjortisminner også, om å lyve til foreldre og snike med bussen inn til byen for å gå på "ordentlig" disco. Møte fjortiskonger (æsj) og nesten ikke komme seg hjem til Den Trygge Øya på kvelden due to major nordnorsk snøstorm. Overnatte hos Veronica og våkne med klump i magen dagen derpå fordi man har løyet til foreldrene, og angst i hjertet for at de skal finne det ut. Men da var det andre parfymer som gjaldt.

(Huff. Kjenner rosa panikk innhente meg og vil ikke at Awa Linnea og Embla skal blir fjortis. Vurdere øde øy eller evt burka til den tid.)

Uansett. Back to Samba. Hva er det med den parfymen egentlig? Har den fjortis-label? Tenk at fjortiser i dag, 13 år senere (angst!) bruker samme parfyme som jeg (og alle andre) hadde (i varierte kulører) i min pure ungdom?! Det samme gjelder den der Adidas-treningsbuksa med knapping på sidene. Hva skjer? Har vi her et bevis for at tidene ikke forandrer seg - after all?

bollefest

2009-10-08T19:12:00.004+01:00

Awa Linnea og jeg har bakt boller i dag... såååå koselig!
Må bare vise hvor flink hun har blitt... spiser ikke all deigen hun får lenger, bare halvparten! Hehe... I dag trillet hun ut 4 stk miniatyrboller heeeeeeeelt selv.

Flinke pia mi! Fikk litt hjelp av mamma til å putte rosiner på. Og den stolte bakeren spiste opp alle 4 pluss en stoooooooor bolle etterpå, mens vi så på Tornerose. Torsdagslyx!!! Ü

en liten refleksjon

2009-09-23T11:47:00.003+01:00

På butikken i dag kom jeg i prat med et gammelt ektepar over fiskedisken. Vi rådførte hverandre om hvor mange gram laks man skulle beregne per person til middag. Ü (Følte meg litt voksen, og litt hemmafru i det øyeblikket skal jeg si deg!)
Ved kassen havnet vi i samme kø, og når vi pakket varer sier fruen til meg:

"Visst är det jobbigt att handla?"

Smalltalk tror jeg det heter. For jeg pjatta med som bare det.
Og ikke før jeg ruslet hjem med to overfylte handleposer under vognen + kjøkkenruller og ovnsformer over disse, og maxipakke med Lambi toalettpapir og 2 pakker Pampers oppå vogna - O G musikk i ørene, begynte jeg å fundere litt.

For vet du hva jeg svarte fruen?

"Ja, det är det. Särskilt om man handlar själv."

W h a t ?!?!
Hvor i hele verden kom det svaret fra?
Faktum er at det jeg svarte er en big fat L I E .
Jeg liker faktisk å handle! Når jeg av og til skal ha litt alene-tid har det hendt at jeg tar sykkelen til Francis og drar å handler! Det er faktisk svært sjelden at jeg opplever det som jobbigt å handle.

Når jeg rusler mellom varehyller og fyller handlekurven føler jeg takknemlighet. Takknemlig for å kunne handle matvarer og bleier og kaffe og oppvaskkoster. Takknemlig for at jeg har muligheten til å kjøpe god mat som jeg kan servere middagsgjestene våre i dag. Jeg liker følelsen av å gå i butikker. Jeg liker å gå til Möllevångstorget og kjøpe grønnsaker, frukt, egg og blomster.

Hvorfor svarte jeg at dette var jobbigt? Og særlig når man handler alene?
Lurer på hvor mange andre usanne smalltalk-lines jeg serverer folk jeg møter på?

Og forresten, om man syns det er jobbigt å gå i butikken, så kan man jo bare handle over nettet. Sånn er det nå for tiden.

vår lille kunsterinne

2009-09-22T15:00:00.005+01:00

Edit: sola og varmen tok knekken på den regntunge dagen min. Men koselig har vi det likevel. Mens vi venter på at pappa kommer hjem:

"Små tera" har Awa Linnea malt til meg og Francis.

tirsdagslykke

2009-09-22T10:58:00.004+01:00

Lykke på en tirsdag for meg er:

At det e n d e l i g er kjølig nok til å ha på jakke og deilig skjerf når man skal levere Awa Linnea i barnehagen.

At man under leveringen treffer verdens koseligste nabodamer og verdens beste Rebecca (som snart også blir nabodame!). Og å få Rebecca på spontant frokostbesøk før jobb!

Å se på den nye, fine orkidéen min. Håper jeg klarer å holde liv i den? Farmor er orkidédronningen og har gitt meg rådene denne gangen.

Å se på Awa Linnea's fint oppstilte dansesko og tenke på hvor skjønn hun er når hun kommer hjem fra barnehagen, bytter til tights og tar på seg det rosa/lilla danseskjørtet og disse skoene, og danser med til Barbie i Nøtteknekkern/ Svanesjøen/ De 12 dansende prinsessene, eller Skjønnheten og Udyret.

At det regner ute! Åååå... har lengtet s å n n etter en regntung dag, og e n d e l i g er den her!

Og at det nettopp dukket opp beskjed i postkassen om at jeg har pakke som venter på posten.

God tirsdag!

change we can believe in

2009-09-18T08:15:00.004+01:00

Jeg kom over denne smarte wallpaper'n for et par uker siden:

Jeg syns den var artig og SANN! Ofte sitter man selv med nøkkelen til et lykkelig, eller godt liv... tror jeg. Jeg tror det handler mye om hva man prioriterer. Jeg føler selv at jeg er inne i en fase nå hvor jeg har muligheten og tiden til å tenke litt igjennom livet mitt. Hvordan liv ønsker jeg å leve? Hva er viktig for meg? Hva er det som gjør at jeg gleder meg og har det godt? Hva gir meg et godt selvbilde? Hva bygger jeg selvbildet på? Hvordan vil jeg at hverdagen min skal se ut?
Jeg fant en dagbok her om dagen, og jeg ble så forundret og inspirert når jeg leste i den. Fascinerende å følge sine egne tankerekker og se hvor mye det å skrive hadde å si for hvordan jeg gjorde forskjellige valg... og gøy å se tilbake på hvordan ting var og ble! Jeg bestemte meg for å begynne å skrive igjen. Stoppe litt opp i tobarnsmorlivet (som ikke er så stressende som jeg hadde trodd) og gi meg selv litt tid. Ransake meg selv. Utfordre meg selv. Og dokumentere viktige og mindre viktige hverdagshendelser. Ü

Hmm...
Denne wallpaper'n brukes også nå som argument i en litt mer shallow livssituasjon:
Ok, så vi blir boende i den lille leiligheten vår en stund til (jeg vil egentlig flytte i større finere leilighet eller i rekkehus). Am I happy? No. Do I want to be happy? Yes. Change something.
Derfor har jeg nå ommøblert stua (en utfordring i seg selv - fatter ikke hvordan disse folka tenkte når de bygde... elendig planløsning!) og skal i dag ut på tokt og kjøpe ny tv-benk. Hurra! That makes me happy. Ü Hehe. Francis skal shoppe ny tv. That makes him happy. Hehe.

Grunnlaget for en særdeles god helg, OG en lysere framtid i leiligheta vår er herved lagt.

YES WE CAN!

fredagsfølelse del 2

2009-09-11T20:30:00.007+01:00

Vi har kosa oss masse i dag!
Embla og jeg har kosa oss på shopping.
Awa Linnea har kosa seg i barnehagen.
Embla, Awa Linnea og jeg har kosa oss i parken, med kyllingkebab, pommes og falafel-boller. Og trampoline-hopping.
Når Francis kom hjem og Embla sov kosa Awa Linnea, Francis og jeg oss med enn höjdare for meg: "Den lille havfruen"!
Filmfredag med Awa Linnea har blitt en liten tradisjon hos oss.

Her føler jeg at jeg må utbrodere litt.
Jeg kommer aldri til å glemme så godt første gang jeg så "Den lille havfruen". Det var i loftstua til Mona og Susanne på Sommarøya. Jeg var kanskje 9-10 år og måtte gå hjem før filmen var ferdig. Jeg kan filmen så og si utenat. Jeg elsker den! Fortsatt! "Erik, rømme med deg? Det hele kommer så brått på..." Med Sissel Kyrkjebø's skarrende R-er. Husker også at vi så den på engelsk når vi var i USA mars 1993. Men ingenting slår Sissel Kyrkjebø! (Hverfall ikke den svenske versjonen...!) Jeg og Christer lekte t.o.m Ariel på klippen når vi besøkte Les Calanques sommeren 2001. Jeg har virkelig sett fram imot å kunne se disse Disney-klassikerne sammen med Awa Linnea, til å introdusere henne for denne fantastiske verden!
Hun er kanskje liiiiiiiiiiiiiiitt for liten til å forstå kjærlighetsdramaet og kjenne suget i magen, hun var mest opptatt av hvor prinsessa var og hvor prinsen var og hvem som var glad (les: snill) og hvem som var troillat (les: Ursula). Men det var gøy!

Andre filmer som skal sees:
-Aladdin
-Skjønnheten og Udyret
-Løvenes Konge
-Monsterbedriften

Men hun får bare se de uten aldersgrense.

Bildeglimt:

Mine elskede, skjønne døtre. Se så flink Embla er å løfte hodet sitt!

Verdens beste storesøster deler ut et av dagens tusen kyss til lillesøster (som gulper litt!).

Viktig kunnskap overføres fra mor til datter: spis ostepop med skje, så slipper du ekkel lukt på fingrer og masse ostepop-møll på klærne (den siste hvis man er snart 3 år...).

fredagsfølelse!

2009-09-11T07:37:00.004+01:00

Et lite glimt fra ene kjøkkenkroken min.
Francis og Awa Linnea har dratt på skolen og i barnehagen. Embla (som forøvrig er helt fantastisk koselig selskap i en mammapermisjon!) sover dagens første blund og jeg inntar den deilige frokosten på bildet. Francis kompenserte med en stor mengde bananer etter at han her om dagen stakk av med alle bananene våre... og etterlot en pissed off kone hjemme som hadde gledet seg til vaniljeyogurt med banan og kanel til frokost. I dag er frokosten komplett hvertfall, med både yogurten og bananene og knekkebrød og blåmuggelost og serranoskinke +++. Og jeg elsker virkelig vår espressomaskin! I dag er det en deilig Vanilje Latte jeg nyter til frokosten. Fikk tips av min venn Cilla om å ha litt vaniljesukker i melka før jeg steamer den, da får du den deilige vaniljesmaken, uten sirupen - og i skummet også! Mmmmm....

Plans for today:
- Ta fredagsvasken
- Rydde i bokhylla på soverommet (når skal jeg innse at de gamle bøkene i emner jeg endte opp med å aldri ta sikkert ikke blir lest med det første???)
- Spasere ned til byen med verdens herligste Embla og utføre div ærend + kose meg med unødvendige ærend ;)
- Levere filmer og leie Skjønnheten og Udyret til fredagsfilmdaten med Awa Linnea (en ny tradisjon)
- Handle litt?
- Hente Awa Linnea og kose oss masse og leke til tonene av den nye cd´n til Awa Linnea (Lisa Børud)

Sommeren holder høsten igjen med et krampetak og vi har fortsatt 18-23 grader og en evinnelig sol her. Fint og deilig på en måte. Men jeg er og blir en høstperson altså... og lengter etter spaserturer i de flotte parkene, med masse løv og fine farger og en deilig varm Chai Latte i termokoppen min. Som jeg skal shoppe i dag. Ü

Ha en deilig fredag!

(Jeg elsker forresten fredager - den beste dagen i hele uka! Det er nesten som en mini-advent, følelsen av at helga er rett rundt hjørnet, at man skal ha fri og kose seg og være sosial og nyte livet...)

min nye elskling

2009-09-07T09:29:00.005+01:00

(Eller, den er vel egentlig vår.)
Deilig med espressomaskin i huset! Det skal ikke mer enn en caffe latte eller cappuccino eller caffe mocca til for å forgylle permisjonslivet mitt...! Ü
Det fine med denne nye elsklingen er at det åpner opp for følgende prosjekt: finne de fineste cappuccino-koppene, cortado-glassene etc etc. Det slo meg også i morges at jeg nå kan kjøpe Chai te på Espresso House og lage den beste chai latten som finns hjemme... luksus! Må også finne den fineste termokoppen, chai latte i termokopp på trilletur i høst = perfekt hverdagsidyll.

Deilig start på en ny uke.
Elsker livet.

siden sist...

2009-09-02T08:41:00.004+01:00

Siden sist har bl.a følgende ting skjedd:

01. Vi har kommet hjem til Malmö igjen.
02. Vi har spist middag på en kjempekoselig sesongåpen bakgårdsrestaurant.
03. Francis har begynt sitt siste semester før han blir voksen og utdannet.
04. Vi har truffet mange gode kjære venner.
05. Vi har lekt lenge i div. parker
06. og besøkt Aqua-kul for første gang. Litt nedtur, men artig for en pysete Awa Linnea.
07. Awa Linnea har begynt i barnehagen, men vil ikke snakke med de som jobber der. Hvertfall ikke nevneverdig mye.
08. Awa Linnea går på do tusen ganger om dagen, men vil ikke gjøre noe der.
09. Embla sovner i senga si om kvelden. Tør nesten ikke tro det.
10. Embla er lille tjockis, og veier nå ca 5,5 kg. og vokser ut av nyfødtstr.
11. Embla har fått svensk personnr.
12. Embla smiler dagen lang *familiens lille solstråle*, prater og blir søtere og søtere for hver time.
13. Awa Linnea trasser. Eksempel:

Setting: Awa Linnea får tilsnakk av Francis.
AL: Ikke vær så sur, pappa!
Francis snakker til henne igjen.
AL: Awa e bare gla i mamma. Og lillesøster.

Det skjærer i hjertet, og samtidig humrer man litt i skjegget.

we are family

2009-08-14T14:03:00.007+01:00

Jeg er takknemlig for familien min.

Jeg har vært så heldig å få vokse opp i en trygg verden med mamma, pappa, og to brødre. En som jeg sloss med og lekte med indianerplaymo med, og en som jeg skiftet bleier på og skremte med gnomen. Med en mamma som var mye hjemme med oss og som alltid hadde bakst eller noe annet godt på lager når vi hadde venner på besøk. Med en pappa som fisket og som kom hjem med russiske smykkeskrin og ballonger som ble sinnsykt store når man blåste de opp. Vi dro på campingferier til Byske og Laderike. Og til USA når jeg var 10 år. Og gikk på ski hver påske. Først gjaldt pulken, og etterhvert ble vi kløppere på egne ski. Barndommen fortoner seg som ganske idyllisk for meg!

Jeg er takknemlig for min lille familie.

Jeg føler meg heldig som i en alder av 27 år har fått gifte meg med verdens kjekkeste og snilleste mann. Og som sammen med Francis har fått to skjønne barn. Livet er rikt!

Jeg elsker Francis for hans tålmodighet, fordi han er så snill mot jentene. For at han alltid tenker det beste om folk. For at han våger å drømme og bryte ut av komfortsoner, at han er eventyrlysten nok til å forlate fedrelandet. For at han får meg til å le. For at han er så flink til å massere. For at han er så handsome. For at han gir Awa Linnea sin fulle oppmerksomhet og tid. For at han lytter og oppmuntrer.
Jeg elsker at Awa Linnea vekker meg med et stort smil i det skjønne lille ansiktet. Jeg elsker de tusen kyssene og klemmene jeg får fra henne i løpet av en dag. Jeg elsker å høre henne prate med Lille Mø. Jeg elsker å høre henne synge eller se på at hun danser til Barbiefilmer.
Jeg elsker lille Embla´s runde kinn. Jeg blir myk som smør i hjertet når jeg ser det komiske uttrykket hun har i ansiktet når hun er nymatet og nettopp har kommet med tidenes rap. De fine øynene som hun bare halvt åpner mens hun ser rundt seg med et blikk som virker å være fullt av tøys og fanteri. Jeg elsker de små lydene hun lager når hun koser seg. Jeg elsker følelsen av at hun roer seg i armene mine etter å ha skreket ut sin 1 månedsnød...

Jeg gleder meg til å være hjemme og prioritere familien min 100% dette året. Jeg ser så mye fram mot høsten og vinteren... til å se døtrene min vokse seg enda større. Til å se Francis bli ferdig utdannet og kanskje reise på romantisk weekend for å feire ham. Jeg ønsker å forgylle barndommen til Awa Linnea og Embla slik at de vokser opp og kjenner seg like rik som jeg gjorde og gjør. Jeg ønsker å forgylle hverdagen til Francis, Awa Linnea og Embla slik at de føler seg like elsket og lykkelig som jeg kjenner meg.

alt om min mor

2009-08-05T17:08:00.004+01:00

Svineinfluensaen har gjort sitt inntog til mitt flotte hjemsted. Antageligvis. Min gode venn A kom hjem fra ferie og måtte tilbringe noen dager i karantene. I den anledning vil jeg dele et morsomt hverdagsglimt fra familiemiddagen vår i går:

Setting: storfamilien samlet rundt middagsbordet ute i går kveld.

DM (dronningmia): A kommer på besøk i mårra!
M (mamma): Å, e ho fresk nu?
DM: Ja, og ho hadde våga sæ ut i dag og blei ikkje skutt av lokalbefolkninga.
P (pappa): Ja, æ så jo ho va ute og gikk sæ tur i dag, æ måtte kjøre en omvei førbi førr å ikkje bli smitta!
M: Huff, det må nu være litt ækkelt førr ho åsså...
DM: Ja, ho må jo rope "Svineinfluensa! Svineinfluensa!" kvær gang ho møte et menneske...
M: HÆ??!?!
DM: Ja, det e påbudt for alle som har svineinfluensa, man må advare andre om smittefaren på den måten.
M: Ka e det du førtæll?? Nei, guri mæ, da hadde æ heller holdt mæ innendørs tell alt va over!

Hehehe... min kjære lettlurte mor.

Her er hun, første fra venstre... Ü

embla maria

2009-07-19T16:16:00.004+01:00

Vi fikk komme hjem i går, etter 10 laaaange dager på sykehuset. Hun har ligget og turnet i magen, og på kontroll hos legen onsdag, 8. juli oppdaget de at hun lå i tverrleie. Long story short valgte de å sette i gang fødselen, og dermed begynte en 5 dagers lang reise for oss. Mandag 13. juli ble vår andre, nydelige lille datter hentet ut i hui og hast. Hun var 3326 gr og 52 cm lang. En god del lettere enn storesøster var! Jeg var overrasket, trodde hun skulle vokse seg større på den ekstra uken hun lå i magen... men hun har tydeligvis tatt av fettlagret sitt den uka, det sa de hvertfall på sykehuset.

Hun heter Embla Maria.
The story behind her name:
Embla er et navn jeg alltid har likt. Først tenkte jeg at det ikke passet med norrøne navn på sjokoladeskattene våre, men Francis og jeg ble bare mer og mer gla i navnet. Kombinasjonen Embla Maria dukket først opp i tankene mine etter UL i februar. Jeg har jo tidligere skrevet om kjønnshysteriet vi fikk et møte med i dette svangerskapet (les her). I finne-navn-prosessen fant jeg ut at:

1) Embla er den første kvinnen i norrøn mytologi og symboliserer det feminine, kvinnen.
2) Maria har man spekulert mye i hva betyr, men det er mest sannsynlig at det kommer fra det egyptiske navnet mry eller mr, som betyr elsket eller kjærlighet.

Embla Maria betyr derfor elsket kvinne.

Vi var ikke helt enige i navnevalget i starten, men det ordnet seg til slutt. Og det var dette vi ville skulle være skrevet over livet hennes, at hun allerede i magen og for alltid skal være, og er, en elsket kvinne.
For meg ble det nok også en sterk symbolsk handling å gi henne det navnet, det er jo på en måte født ut fra alle tåpelige reaksjoner vi måtte face.

Anyway...
Vi er nå på Sommarøya og innhenter oss etter de siste dagenes hendelser. Slowly recovering. Embla er selvfølgelig verdens skjønneste babyskatt og ser ut til å ha arvet pappas gode sovehjerte. Storesøster er ganske forundret og litt flau (!). Det går veldig bra, takket være min flotte familie som stiller opp på alle måter. Er så takknemlig for at vi ikke satt alene i Malmö når det ble som det ble...!

på badet i morges:

2009-07-07T09:59:00.003+01:00

Jeg og Awa Linnea steller oss på badet. Jeg har dusjet og tørker håret mitt i en hvit håndduk. I et par sekunder henger håndduken over hodet mitt (Ave Maria Style) og så kommer det fra mitt elskede barn:

"Mamma, e du spøkels?"

Ü

mens vi venter...

2009-07-05T15:57:00.007+01:00

5. juli 2009.
Termindato!
Dette er liksom dagen man har tellet seg fram mot i 9 mnd nå... og nå er den her! Vet du hva? Det er ikke en såååå spesiell følelse. Jo, litt spesielt er det jo selvfølgelig. Men kanskje fordi jeg fortsatt har litt vanskelig for å tro at denne ungen faktisk skal ut, så er det en dag i mengden som kommer og går... Huff, hørtes det fryktelig likegyldig ut? Ü
Jeg er ikke likegyldig altså. Jeg kjenner at jeg lengter etter den lille prinsesseskatten nå! Det er jo spennende dager nå.

Awa Linnea 2 uker gammel. Lengter etter Skjønnhet nr 2...

Dato-funderinger:
Jeg lurer på hva som blir fødselsdatoen hennes. Er ganske fornøyd med at 4. juli passerte oss, for det er så vanskelig å skrive fine 4-tall syns jeg... ;) Husker jeg tenkte det samme når jeg ventet Awa Linnea og gikk hjemme i 3 lange dager med rier. Gla for at det ikke ble 14. november. Det hærsns 4-tallet.
Selv om jeg er veldig enig med UL-datoen denne gangen, så var den opprinnelige termindatoen min 12. juli. Jordmor 1 sa derimot 7. juli. Jordmor 2 sa 6. juli. Og UL ga altså 5. juli som korrekt dato. Med Awa Linnea var min dato 12. november, mens UL viste 16. november. De første riene kom 13. november og 16. november var hun ute.
Hvilken dato holder du en knapp på?

Det er en litt kul og rar følelse å nå gå over termin! For på denne tiden på termindatoen til Awa Linnea lå jeg med press-rier og greier nå. Tenk det. Kult at det kan bli forskjellig fra gang til gang. Jeg håper fødselen blir forskjellig også.

Mens vi venter på at det Store skal skje, må jeg vise den utrolig kreative og flotte bleiekaka vi har fått i tidlig barselgave! Det er min fine svigerinne Maria som har laget den. Den er fyllt med en hel m a s s e bleier, vaskekluter, bodyer, strømpebukser, gulpekluter, sutteklut fra Teddycompaniet, og smokker med navnet hennes på (som jeg forøvrig gleder meg til å offentliggjøre!)

Max 2 uker til nå, så er du her lille venn... Ü

kvinnene i kardemommeby

2009-07-04T10:41:00.005+01:00

Dette innlegget er inspirert av to faktorer som har vært til stede i livet mitt de siste månedene, og til dels fortsatt er det:

1) Bacheloroppgaven min som handlet om kjønn og etnisitet i Bibelen.
2) Awa Linnea´s enorme fascinasjon over ”Folk og Røvere i Kardemommeby”, som har ført til at boken har blitt gjennompløyd fra perm til perm sånn ca 3 ganger.

Skrivingen av Bachelor-oppgaven førte naturligvis med seg mange lange tankerekker og refleksjoner over kvinnelig og mannlig, kvinnesyn, samfunnet etc. Jeg skal ikke gå inn på det her, bare legge en liten grunn for det som senere kommer… Ü ”Folk og Røvere i Kardemommeby” er en fantastisk bok syns jeg. Morsomme karakterer, artige sanger, komiske situasjoner. Jeg får nesten litt lyst å bo der! Når vi på Sommarøy Barneskole skulle sette opp skuespill/ musikal fra boken, fikk jeg kranglet meg til rollen som Tante Sofie, den eneste kvinnelige betydelige rollen som var tatt med i den delen vi skulle framføre. (Det var særdeles viktig for meg å ha en rolle som faktisk betydde noe. Jeg tok gjerne en solo-sang for å si det sånn…) Awa Linnea har derimot lagt sin store elsk på Jonatan, røveren, og det morsomste er å leke Kasper og Jesper og Jonathan som skal ut på tokt, sammen med pappa…
Røverne er jo en gjeng med skjettstøvla, og ettersom de er så giddalause, bestemmer de seg som kjent for å røve Tante Sofie hjem til seg, for å ha et dame-menneske i hus, altså noen som kan rydde og vaske for dem. Følgende røver de en sovende Tante Sofie hjem til seg.

Interessant nok blir ikke den ellers så sinte Tante Sofie sint når hun våkner opp i røverhuset dagen derpå. Derimot virker hun å tenke noe á la ”Extreme Home Makeover” og hun setter i gang med å organisere de fortvilte røverne til å både vaske huset og seg selv. Er hun redd for røvernes patetiske forsøk på å nekte? Nei. Er hun redd for løven? Nei, det kattedyret er vel ikke noe å engste seg for. Her har du dama som er i kontroll, og kjefter røvere og løver huden full dersom de ikke gjør som hun sier. Faktisk så anser jo Tante Sofie seg selv som en kanskje bedre opprettholder av lov og orden enn selveste Politimester Bastian, som i følge henne er bare blid og snill, men det er ikke det vi har en pol´timester til! En politi skal være en alvorlig sinna mann, og gjerne arrestere folk så ofte som han kan. Ja!
Tante Sofie bestemmer seg derav for å sitte på lur om røverne kommer å røver, altså gjøre jobben som egentlig Politimester Bastian burde ta seg av. Jeg tror det er derfor hun ligger i hengekøya på kjøkkenet når røverne kommer for å røve henne. Alltid beredt. Bare med et godt sovehjerte. Vel. Prosjekt Dame-Menneske i Røverhuset fungerer jo ikke optimalt, og Tante Sofie´s kontrollbehov blir av særdeles stor frustrasjon for Kasper og Jesper og Jonatan. De tre røverne går inn i noe som kanskje kan minne litt om trassalderen: ettersom Tante Sofie sier at vi må, så nekter vi. Problemet er at Tante Sofie ikke er til å rikke på. Løsningen blir derfor å røve henne tilbake til byen om natten.

Når røverne noen kapitler senere sitter arresterte, introduseres vi for en annen kvinne, ingen ringere enn Fru Bastian. Hun kommer glidende inn i kasjotten og gjør sitt beste for å skape en hyggelig ramme rundt røvernes fengselsopphold: blomster på bordet, deilig mat etc. Her er altså nok en dame som verdsetter orden og system og et koselig hjem. Det er derimot interessant å se at reaksjonen til røverne er følgende: de tilbyr Fru Bastian sin hjelp, og yter en ekstrem høflighet ovenfor politifruen. En morsom sak som viser til kontrasten mellom Fru Bastian og Tante Sofie, er visen Fru Bastian synger mens hun jobber, som er full av æresord om sin kjære ektemann, Bastian, og ikke minst en enorm optimisme over røvernes egentlige jeg, som bare er skjult bak den bustete og svarte fasaden. Litt av en kontrast til Tante Sofie´s berømte Sinte Vise som i det hele og store er en verbal juling av røverne.
Når politimester Bastian har vært hos kjøpmann Berg og kjøpt hjem vaskefat og såpe til røverne protesterer Kasper og Jesper og Jonatan, det er i følge Kasper helt unødvendig. Men fru Bastian er en smart kvinne: ”Vi setter vaskesakene her i kroken vi, så kan dere vaske dere når dere får lyst”. Og politimester Bastian er ikke verre, han: ”Og hvis dere trenger mere vann, så bare si fra”.
Denne holdningen fra ekteparet Bastian får røverne til å kjenne seg nesten som skikkelige folk. Og kanskje er det følelsen av respekt og omsorg som fører til at Kasper og Jesper og Jonatan, som har vært kjent for oss som tre sjettbailla, kommer fram til at å vaske seg er noe tull, men siden fru Bastian er så snill, så kanskje de skulle prøve litt allikevel. Og hva røverne gjelder, vet den som har lest boken at herfra går det bare oppover for de tre røverne, de blir skikkelige borgere alle tre og deltar i bylivet som alle andre.

Men dette kvinneportrettet da… det var litt morsomt for meg å betrakte, nå i en alder av 27 år! Hva kan vi lære av Tante Sofie og Fru Bastian, jenter? Jeg sitter fortsatt i tankeboksen, men tenker at selv om jeg av og til, kanskje oftest?, oppfører meg mest som Tante Sofie, så oppnår man vel ønskelig resultat ved å elske sin neste? Ikke for det den personen gjør, men for det den personen er? Tenk å ha Fru Bastian´s evne til å se bak all skitt og lort og skammelig oppførsel…

NB: jeg finner ingen bilder av Fru Bastian på nettet! Tenk det. Her er det flust av Tante Sofie, men ingen av kvinnen som smelter røvernes hjerte... Hmm...

noen tanker når det nærmer seg...

2009-07-01T18:09:00.006+01:00

Jeg har jo tidligere skrevet litt om kommentarer folk har gitt de siste ukene (feks her). Dette fenomenet har jeg erfart tiltar i styrke nå som det bare er dager igjen til termin og vi i tillegg befinner oss på det lille øysamfunnet Sommarøy i det høye nord, hvor alle kjenner alle, eller alle hvertfall kjenner foreldrene dine og dermed også deg...
Den siste uka har jeg ikke kunnet vise meg utfor døra uten at jeg får høre kommentarer à la "åja, du går her og vente fortsatt!". I går var det til og med ei som syntes det var helt greit å spørre meg (med rope-stemme) fra sånn ca 50 meters avstand om jeg hadde begynt å kjenne noe??? Hmm...

Folk synes å forvente:

1) at jeg er søkklei
2) at det er sinnsykt tungt

Og kommenterer ellers:

1) Størrelsen på magen
2) Kjønnet på barnet basert på magen

Jeg gir folk rett i følgende:

1) at det er tungt nå. Energinivået er rimelig lavt, og det er kjipt fordi jeg ikke orker så mye med Awa Linnea spesielt.
2) at magen er stor, noe som også påvirker at det er litt tungt nå på slutten. Mye å bære på!

Jeg er ikke enig i:

1) kjønn-spekulasjonene. Vi venter ikke en gutt. Uansett hva folk tolker ut fra magefasong. Med Awa Linnea hadde jeg en ganske annen magefasong, da sa alle også at jeg ventet en gutt. Ut kom verdens vakreste jente. Jeg tror ikke noe på de der kjerringrådene og spekulasjonene.
2) at jeg er søkklei.

Her vil jeg bygge videre på punkt 2, for det funderer jeg på en del for tiden.
Folk flest virker å være mer eller mindre sjokkerte over at jeg i det hele tatt presterer å si at jeg ikke er lei. Broren min tror f.eks at jeg later som om jeg ikke er lei! Ü Men jeg kjenner oppriktig ikke behovet for å løpe i trapper, få modningsakupunktur, vingle på Pilatesballer, spise enorme mengder kanel (been there, done that - i en helt annen setting, og tjente 1000,- på det!), drikke bringebærkapsler eller hva det er og spise sinnsykt sterk mat +++.

Kanskje henger det sammen med at jeg ikke gleder meg så mye til selve fødselen?
Kanskje har jeg endret mening når 1 uke til har gått og hun fortsatter ikke har kommet ut?

Når jeg hører på ganske mange andre sine opplevelser rundt denne tiden av svangerskapet, virker det for meg som om flertallet er så dørgende lei at de tar i bruk alt av metoder for å få i gang fødselen. Jeg hører om kvinner som går til jordmor for å få henne til å tøye og strekke og alt jeg ikke vet hva heter. Jeg klarer ikke å skjønne dette...
Hvorfor ikke bare nyte de siste dagene av denne tiden som man aldri får tilbake? Vel er det tungt og jeg gleder meg jo veldig mye til å få den lille datteren min opp i armene, høre lyden av henne, se om hun ser så sint ut som hun var i drømmen jeg hadde her en gang.... Ü Men nå er hun der inne og har det jo bra der. Hvorfor skal jeg stresse henne ut?

Så jeg tilbringer ikke dagene med å prøve ut alle verdens kjerringråd. Jeg har ikke en gang pakket sykehusbagen ferdig!
Jeg prøver å slappe av, spille Sims 3, sove og lese... plutselig er hun jo her og da er hverdagen nok en gang total-forandret...

nok et glimt av nordnorsk sommer

2009-06-24T17:54:00.002+01:00

Francis og jeg kom hjem fra sommerens kanskje siste date, og ja... siste ordentlige date på ei stund kanskje?
Dette synet møtte oss:

Æ e nordlending æ, kossen e det med dæ?
E du fostra opp på tørrfesk sånn som æ?
E du sindig og kan spøtt?
Like du alt som e sprøtt?
Når du e sint kan du behersk dæ sånn som æ?
Da e du nordlending du, og da ska du bare tru, du e aldri meir aleina korr du e.
Førr vi har isbjørna i enga, og vi kjøpe med træpænga.
Ja vi e et sabla gjeng!

En skal tidlig krøkes....

what to do?

2009-06-19T09:20:00.004+01:00

Det er nordnorsk sommer. Vi er på Norges fineste øy, i et stort hus med stor, deilig hage.
Vi har en datter som er stolt innehaver av sin første sykkel...
... og som er dypt traumatisert pga en:

Den traumatiske hendelsen inntraff for to dager siden, når hun var ute i hagen med sykkelen sin. Plutselig kommer en stor humle og setter seg på buksa hennes. Og så på jakken hennes. Hun ble hysterisk og livredd og nå er det gjort.
To dager senere vegrer hun seg fortsatt for å gå ut, snakker om humla og bare hun ser en ubetydelig liten flue får hun helt panikk og hopper hylende opp i nærmeste fang mens tårene strømmer nedover kinnene hennes.

Noen tips til hvordan vi løser denne krisen?

sett i fugleperspektiv...

2009-06-09T11:06:00.004+01:00

Nå har rugetia offisielt starta.
Dvs: Bacheloroppgaven er offisielt innlevert. Alle verv og ansvarsområder er deligert bort. Og trekkfuglene Nyang-Jørgensen har landa i Nord-Norge. Det er sååå deilig å være i Norge igjen! Treffe familie, gleder meg til å treffe venner... Ikke ha stort planlagt framover, bortsett fra å slappe av, nyte livet og forberede seg mentalt på Den Store Kraftprøven. Å plutselig være i permisjon er denne gangen en annen følelse enn når jeg venta Awa Linnea. Jeg klarer ikke helt å begripe at jeg ikke bare er ferdig med et semester, men også har P E R M I S J O N. Ingen studier som venter til høsten. Ingen Store Ting som venter til høsten. Bare deilig familie, to prinsesse-skatter og en annerledes hverdag.

Flyturen oppover gikk super-bra. Er dog litt overraska over at man ikke en eneste gang måtte vise legeattesten som bekrefter at jeg fikk fly i uke 36+3. Jeg som stressa meg inn på MAS pga alt SAS hadde krevd av oss. Francis og jeg hadde det litt moro i sikkerhetskontrollen. Mon tro om man får lov å fly når magen contains more than 100 ml liquid? Kanskje man må gå på toan først? Ü Men det var heller ingen problem. Og på Gardemoen trengte jeg ikke å gå gjennom de der scanne-tingene heller, dersom jeg ikke følte meg bekvem med det. M.a.o den perfekte anledningen til å gjøre litt ugagn på flyet dersom man hadde litt skumle tendenser i kroppen! Ü

Jeg liker å fly. Syns kanskje det har blitt litt skumlere med årene, etter å ha sett på LOST og etter at jeg skal passe på et (snart to) annet menneske. Men inni meg er det fortsatt et snev av en bitteliten drøm om å stå i kule, chic´e flyvertinne klær og si "foran, bak og på sidene".

på tampen

2009-06-05T15:50:00.006+01:00

Francis og jeg har noen spesielle dager nå. Vi er begge helt på tampen av å avslutte nok et semester (for Francis det nest siste, jeg er litt sjalu). I dag har vi sagt hej då til storbesøket fra Kattfjord, og de neste to dagene er de aller siste som Francis og jeg (og Awa Linnea da) har helt for oss selv før vi entrer en ganske ny tilværelse - som tobarnsforeldre!
Egentlig var planen å reise nordover i dag - sammen med storbesøket - men akkurat i dag er jeg gla for at vi får denne ekstra tiden sammen, bare vi, den lille familien på 3. Vi har en god del ting som skal fikses før vi er klare for flyturen nordover. Mye som må huskes på... sånn er det når man skal være borte i 2,5 mnd! Dessuten skal vi jo pakke med klær og utstyr til en liten prinsesse som ligger og lurer i magen og snart titter ut!

Parantes:
Jeg er i dag 36+0 uker på vei! Bare 4 uker til termin. Det går i ei rasanes fart... Jeg er mye roligere og harmonisk nå, for to sentrale ting har skjedd siden sist:
1) Hun har snudd seg igjen, med hodet ned. Flink pia.
2) Jeg har fått time hos min tidligere fastlege i Tromsø, og det føles vanvittig godt å reise nordover og vite at jeg blir fulgt opp og kommer inn i systemet der ASAP. Ingen legevakt på meg - hurra!
Forøvrig er planen å lugna helt ner når jeg sitter på Norges flotteste øy, og forberede meg mentalt til kraftprøven som ligger foran. Mange blandede følelser. Håper å sortere de ut når jeg kommer til ruge-roen i nord.
Parantes slutt

I dag har jeg vaska og rydda og organisert alt som må fikses før vi drar. I blant når jeg er i rengjøringsmodus havner jeg med nesa ned i et fotoalbum en stund eller to. I dag ble jeg sittende å bla gjennom det ene bryllupsalbumet vårt + en bok som gjestene har skrevet fine hilsener til oss i. Det var så godt å huske tilbake på den store dagen vår! Se bilder av den smilende, gode mannen min, som bare vokser i mine øyne for hver dag som går!

Det er fint å være gift med sin Store Kjærlighet. Jada, vi krangler, tunga løper løpsk, ting går for langt når vi spiller spill, hverdagen innhenter oss, Francis glemmer store og små ting...
Geir sms'et meg i dag pga et tidligere innlegg på bloggen hvor administrator (meg???) har fjerna hans kommentar (G, jeg har seriøst NULL idé om hva du skrev, og er veldig nysgjerrig og håper jeg klarer å lure den fram igjen!!!). Om man googler Geir's navn kommer linken til blogginnlegget opp, og jeg måtte jo selvfølgelig teste. Innlegget gir nettopp et innblikk i Ekteparet Nyang-Jørgensen's hverdag, og jeg måtte le litt... Ü Livet vårt er hvertfall ikke kjedelig!
Nå gleder jeg meg fryktelig mye til en rolig hjemme-date med min elskede mann i kveld! Vi skal se "The Notebook" og nyte de siste dagene sammen før sommer i Norge setter inn.

høygravid

2009-05-26T16:00:00.004+01:00

I dag er jeg offisielt høygravid.

Noe magisk har skjedde tydeligvis natt til i går, for plutselig hagler følgende kommentarer over meg så snart jeg trør over dørstokken:

"Oj, nu är det inte länge kvar!"
"Hur mår du? Du ser trött ut."
"Det syns i ditt ansikte att du är gravid nu."

Og på butikken i går:

Jeg: "Kan jeg ta ut penger? Jeg må ha penger til bussen!"
Butikkdame: "Va?!? Skall du föda nu???!!"

Jeg merker selv at jeg er i innspurten nå. Jeg er så usannsynlig trøtt. Har sovet på dagene i det siste, noe som ellers aldri skjer. Da er det deilig å være ferdig med C-Uppsatsen! Skal levere i morgen, seneste torsdag. Har "bare" å forsvare den igjen, om 1,5 uke. Deilig å ikke sitte 8 timer på høyskolen lenger. Og i morgen får vi fint besøk fra Norge: Jeanette og Miriam kommer! Gleder meg til det.

Og nå er det under 2 uker til vi reiser til Norge... gleder meg. Har forberedt en del babyting før avreise, bl.a. er de bittesmå plaggene vasket nå... så koselig!! Ü
Stresser litt med å prøve å finne en plass i det norske helsesystemet. Ikke bare-bare å komme høygravid til Norge etter år i eksil. Stressfaktoren er økt betraktelig pga at jeg onsdag fikk vite at skatten i magen har plassert seg i seteleie. Plutselig virker ankomsten så nær, og alt føles ute av kontroll... jeg tenker mye på hvordan det skal bli. Det føles ubehagelig å reise fra Barnmorskan Berit, som har fulgt meg gjennom snart 2 svangerskap og som kjenner til alle tankene jeg gjør meg i forhold til lillesøster-fødsel osv. Dersom hun ikke snur seg reiser jeg også fra alternativer som hadde vært så fine å ha:

1) At de prøver å snu babyen i uke 37, noe som ikke er praksis ved UNN.
2) At jeg selv får velge om jeg ønsker vaginal fødsel eller keisersnitt. Det valget har jeg ikke i Tromsø. Og det skremmer meg veldig.

Nå håper jeg bare på at hun har snudd seg ved neste (og siste) kontroll her på mandag.

Skulle tatt bilde og vist dere hvordan en andregangshøygravid Maria er, men funker ikke med min mobil og Francis er på leir i en skånsk skog til i morgen. I'll get back to it.

nordmenn i eksil

2009-05-17T09:39:00.003+01:00

Det er veldig fint å bo i Sverige.

Spesielt når man er på MGP-finalefest med svenske venner og Norge knuser alle andre totalt!
Jeg humrer i skjegget over svenske kommentatorers manglende evne til å glede seg på Norges vegne: "Jaaa... Men i 1978 (?) fick ju Norge bara 0 poäng." Hehehe.

Det skader ikke helt at dagen derpå er selveste nasjonaldagen! Ü
Vi har spist god frokost med 17.mai servietter. Nå skal jeg skrive konklusjonen på C-uppsatsen min og så se om jeg kan finne 17.mai-sløyfene våre. De må på på en dag som dette!

Aller helst ville jeg gått i tog og sunget "Vi ere en nasjon vi med" og ropt "Hipp hipp hurra!".
Jeg ønsker meg en bunad.

Hurra for 17. mai!

(parantes: vi er forøvrig barnløse (minus et stk sparkeprinsesse i magen). Awa Linnea nektet å dra hjem etter festen i går og ville "sove Setil". Det skjærte litt i mammahjertet, men samtidig er det jo fint å se at hun er trygg sammen med andre folk også... og litt deilig å ha morgenen for seg selv med eksamensinnspurt og alt!)

lillesøster

2009-05-13T14:47:00.004+01:00

I dag har vi vært på ultralyd og sett på lillesøster! Jeg elsker å være på ultralyd!
Vi var så heldige å få 5 flotte bilder med hjem... i motsetning til storesøster stilte denne sjura opp for fotografen - til slutt! Ü
Se så nydelig:

Det ser ut som om hun er veldig lik Awa Linnea som nyfødt, vi har sittet her hjemme og sammenlignet bilder nå. Tenk at det går ann å se henne så tydelig der inne?
Kjenner at jeg gleder meg veldig, veldig masse til å møte gullet live... begynner å nærme seg nå! Ü

singing in the rain

2009-05-07T09:30:00.003+01:00

Lykken er å gå til skolen med en fin paraply oppslått som regnet trommer ned på. I örene har jeg film-musikk fra Amélie-filmen. Jeg kjenner en lykkefölelse spre seg i hvert fiber i kroppen. Tar en tur innom 7 eleven og kjöper en varm kakao og kanelbolle. Sitte på biblioteket og skrive på C-Uppsatsen... og kjenne at det går framover.

Awa Linnea våknet sist av oss i dag, og stormet jublende ut av senga... ja, hun DANSESPRANG faktisk inn i stua. Jublende gla for å få ta på seg stövlene, ingen problem å få henne i barnehagen på en regntung torsdagsmorgen... sin mors datter! Ü

å kjøpe, kjøpe, å kjøpe, kjøpe, det e en uting å kjøpe, kjøpe...

2009-04-29T09:40:00.004+01:00

Det sa min far.

Awa Linnea har hatt vondt i magen i natt, og sov så og si ingenting fra kl var 04:30 i morges. Vi bestemte oss for å ha henne hjemme i dag, for hun var så trøtt og gråt fortsatt over magevondt timer senere. Resultatet kom i form av tidenes bajsblöja tidlig formiddag. Oppdaget samtidig at vi var tom for våtservietter, og jeg kjente meg litt urkvinne når jeg skulle få henne ren igjen...

Uansett, vi har hatt en kjempekoselig mårra ellers, sett på Bolibompa morgen, og der var det store temaet sykler. Awa Linnea elsker sykler, og pratet om at hun også skulle kjøpe sykkel. Noen dumme tenåringer har brent ned uteboden i barnehagen, med alle syklene og utelekene... så trist nå som våren er her og barna er ute hele dagen. Jeg tror Awa Linnea savner syklene.
Awa Linnea vil ha denne sykkelen:

Vi er på vei ut i sola og varmen nå, skal gjøre noen ærend til ekteskapsweekend vi skal på i helga, deretter treffe Francis som skal overta Awa Linnea da (jeg har sent seminar på skolen). Jeg forteller Awa Linnea at vi skal gå ut, og at vi skal på butikken.

Awa Linnea: "Ja, gå på tikken, søpe sykkel Awa Ninnea!"
Ü

girls night

2009-04-25T17:54:00.005+01:00

Francis er på kino i kveld, og jeg og Awa Linnea har derfor jentekveld!
Vi har tatt fotbad og manikyr + pedikyr - begge to, hehe! Vi spiser gratinerte nachos med guacamole og salsa (Awa Linnea velger nachos uten tilbehør, vil helst ha dem ostefrie også.) og ser på en helt fantastisk morsom tegnefilm om Peppa Gris:

Anbefales på det sterkeste for både liten og stor. Ü

Dagens fra Awa Linnea:
Setting: vi står på kjøkkenet og jeg lager guacamole.
Awa Linnea: den e ekkel! (om avocadoen)
Jeg: Nei, den e ikkje ekkel, det e avocado!
Awa Linnea: Nei, det e INTE Awa sin cado!!

Hahahaha! Jeg ler av det lille trollet. Ü
Snart skal gullungen i seng og jeg skal kose meg alene med Robinson og smågodt og litt forberedelser av ymse slag.

10 uker igjen!

2009-04-24T08:25:00.006+01:00

Det går litt fort framover i dette svangerskapet! Det er nå bare 10 uker igjen til termin. Ü
Så stor har magen blitt nå:

Denne uka har jeg vært tatt den berømte sukkerprøven (her står det om mitt første møte med den...). Denne gangen var det mye mindre sosialt, mye mer kvalmende, kjedelig og jeg holdt på å sovne av der på venterommet. Men alt er bra med både meg og prinsessegullet. Eneste er det hærsns jernet som er for lavt... må derfor spise ekle jerntabletter med ekle effekter.
I går kveld var jeg hos legen på KK og fikk legeattest på at jeg er frisk og kan fly hjem til Norge i juni. Det löste sig. Jeg må bare få uttrykke L Y K K E over å ikke skulle føde her igjen! Det som møtte meg og Awa Linnea når vi steg over dørstokken i går kveld var et evig kaos av byggerot (de bygger om), fødende kvinner på vei inn til förlossningsavdelningen... og det aller verste: menneskene som sto i den rotete betong-gangen for å få vist fram sine nyfødte små til familien. Man får jo ikke ta imot besøk her av annet enn pappa og søsken, så dersom spente besteforeldre, tanter og onkler og venner etc har lyst å se miraklet må man altså gå ned i en kald betonggang full av rot og fødende kvinner for første møte. Det fanns én pinnestol der. That's it. Jeg blir nesten litt på gråten bare ved tanken på at det skulle være under de omstendighetene vi skulle få treffe familie og venner første gang når lillesøster kommer. En ting var liksom å stå i de ugly'e sykehusklærne i en kald gang i november for å få prate med mamma på telefon (ikke lov med mobil på BB) når Awa Linnea ble født. Men når man har familien rett rundt hjørnet og får treffes kun i et så utrivelig, lite innbydende miljø... åh, nei, takke meg til Moderlandet!

I skrivende øyeblikk holder prinsessegullet på med morgengymnastikken, magen svinger fra side til side, hehe. Merkelig følelse og komisk å se på. Når jeg sitter ned er det stor stas å sparke mamma i ribbeinene på høyre side. Jeg gleder meg til å treffe den lille skapningen der inne! Ü Vi har hentet opp esker med klær i str 50-56, sortert og renset bort gulpeflekker etc. Awa Linnea lo og syntes nok det var litt merkelig at lillesøster skal bruke de små klærne. Helst vil Awa Linnea ha de små kanintøflene selv, men det er greit at lillesøster får ha dem, men da skal Awa Linnea "søpe store".

Jeg ligger foran skjemaet med Bachelor Research Paper'et mitt, og derfor har jeg tatt en velfortjent fridag i dag... deilig! Ü Skal slumme, planlegge litt, handle mye og hente Awa Linnea tidlig.
God helg!

syklende snuppe i syvende svangerskapsmåned

2009-04-21T09:02:00.003+01:00

Jeg har overgått meg selv i dag, og syklet til skolen! Sola skinner, jeg sykler på Francis sin cruiser gjennom alléer med trär som ligner på sånne japanske kirsebärträr. Har funnet iPoden min som har värt borte siden för jul, og hadde deilig musikk i örene. Syklet forbi fine bygårder hvor jeg gjerne skulle ha bodd. Stoppet på 7 eleven og kjöpte meg en lunsj. Nyter livet. Fin start på det som skal bli en effektiv studiedag... Ü

Det er spesielt to ting som jeg har lärt meg å like veldig godt når det gjelder Malmö:
1) Muligheten for å kunne sykle overalt! Sykkelstier all over town, reisen tar mye kortere tid enn bussen, som gjerne er altfor altfor sen. Terrenget er jo heller flatt, ikke som San Francisco-aktige Tromsö. Selv om det også har sin sjarm.
2) Parkene. Francis pleide alltid å snakke om hvor mye han elsker å ligge i parker og nyte livet. Jeg tenkte på Alt.1: ”parken” ved Domkirka i Tromsö – ikke akkurat et sted hvor jeg nyter livet. I eksos og veldig beglodd. På fuktig gress og lave temperaturer. Alt 2: Den såkalte Kongeparken på Sommaröy. Selv om royalisten Maria fryder seg over den kongelige bauta, er ikke det heller et sted hvor jeg gjerne tilbringer timer på et pledd. Ikke like mye eksos. Men derimot div bolighus som närmeste nysgjerrige nabo.
Her er parkene mange, store, fine, skjermede. Parker med kjöttetende ender (I swear), parker med lekeplasser, parker langs vannet. For förste gang i livet forstår jeg hva Francis mente da han savnet parker i Tromsö.

Egentlig skulle jeg også ha hatt en sykkel. Drömmen er en fin sykkel med barnesete på. Så lettvint det hadde värt å ha Awa Linnea bakpå der og cruisa rundt! Selv om hun begynte å prate om at hun ikke ville ha en ”sånn där” på hode (les: hjelm) når jeg trillet henne på sykkelsetet til barnehagen i dag.
Tidspunktet er desverre ikke så bra bare. Er om få antall uker urban tobarnsmor med bagvogn og söskenbrett. Lillesöster i Babybjörn på sykkel faller nok ikke i god jord hos dette sykkelfolket.

Men en vakker dag...

Dagens sykkelobservasjon:
Hvorfor föler folk et behov til å röyke mens de sykler?

et ubehagelig besøk...

2009-04-18T19:23:00.003+01:00

I desember (tror jeg) var jeg på besøk hos tannlegen for første gang på 7,5 år. Vi fikk reklame for en tannlege her i Malmö som ga gratis sjekk, og både jeg og Francis hoppa på tilbudet. Du kommer inn i et litt merkelig Jalla-land, med røde vegger, skinnmøbler og merkelige bilder på veggene. Fra høytalerne durer en musikk som sikkert er ment å virke beroligende. Samtlige som jobber der er polakker/ persere/ arabere/ etc. De kaller meg for "flickan" og snakker om hvor sinnsykt mye tannstein jeg har, hvor sinnsykt bra gjort det er å ha 4 hull osv osv osv.

Det var virkelig på tide med et tannlegebesøk.

Jeg går med på å fjerne tannstein for den nette sum av 600,-SEK. Jeg hater å være hos tannlegen, få alle de ekle instrumentene inn i munnen, det samler seg masse slævj i munnen som bare renner nedover halsen på meg mens den persiske tannlegen godter seg inne i tannsteinland. Jeg syns det er ufattelig ubehagelig og grøsser over hele meg over at dette ikke er borring en gang.

4 hull har jeg.
Jeg har hatt 2 hull tidligere i mitt liv. De ble borret av tannlegen som hadde praksis på Brensholmen skole. Ved min side satt Jorunn (som også jobbet på biblioteket på skolen??? Var hun egentlig tannpleier???) og ba meg om å puste dypt og slappe av. Det var vanskelig å slappe av, for selv med bedøvelse gjorde det dritvondt og det kjentes som om tannlegen borret på nerven min. Grøss og gru! En stund senere datt en bit av den borrete tanna mi av, og tannlegen fylte på med sånn hvitt som jeg ikke vet hva heter. Jeg fikk beskjed om at dersom den også datt av måtte de nok rotfylle tanna. Den datt av for ca 7 år siden tror jeg, og jeg har aldri gått tilbake for å fikse det. Rotfylling - aldri i livet!

Det gjør litt vondt i tanna mi nå.
Jeg har spist opp hele påske-egget mitt, + litt av Francis sitt + litt av Awa Linnea sitt + spist litt vel mye is i vårværet. I dag har jeg vært i København og der fikk vi også en del søtt, godteri og kjeks og Ben & Jerrys is. Utover ettermiddagen får jeg en ubehagelig følelse av at en stk rødhåret og en stk svarthåret tanntroll bygger drømmehuset i tanna mi. Jeg prøver å ignorere følelsen og tenker at det ikke er så ille. At det sikkert går over snart. At jeg bare må pusse tennene mine... så går det bra.

Jeg håper jeg har rett.
For jeg begynner nesten å gråte (Seriøst. La oss skylde på hormonene.) ved tanken på at den persiske tannlegen skal borre i tanna mi.

Hvor mye bedøving kan jeg få som gravid? Kan jeg få narkose tror dere?
Fordømrade Karius og Baktus!

når alt annet blir så spennende...

2009-04-15T09:54:00.003+01:00

Man sitter her og kjenner et visst press på seg. Skal skrive Bachelor Research paper. Skal vise til preliminary results om 1 uke. Skal ha ferdig first full draft om 3 uker. Har ikke kommet ordentlig i gang. Kjenner seg litt lost. Har litt problem med å samle tankene!

Det mest utfordrende med å skrive oppgave syns jeg er å komme i gang. Finne en problemstilling, finne relevant stoff... Når man har kommet dit går det mer eller mindre greit. Jeg må komme dit i dag! Ü

I stedet tenker jeg på andre ting:
- på å fornye bloggen
- på at jeg trenger ny parfyme, men ikke vet hvilken jeg vil ha
- på hva som gjör livet meningsfullt
- på hvordan jeg selv bidrar til å gjöre livet meningsfullt
- på de gode, store godteriene i Francis sitt påske-egg. Jeg har lyst å ta dem. Jeg kan ikke gjöre det med samvittigheten i god behold.
- på at mitt påske-egg er tomt.
- på eska med babyklär i str 50-56 jeg skal gå igjennom senere i dag.
- på Lövenes Konge.
- på at jeg ikke lenger har 1.e plassen i Tetris Friends på Facebook.

- på at om knappe 2 mnd er jeg ferdig med alt som heter engelsk, Bachelor Research Paper, eksamen og sitter og ruger på Sommaröya.
Da blir jeg lykkelig. Og skjönner at jeg må komme i gang med arbeidet for å komme dit!

marihøner...

2009-04-07T09:12:00.007+01:00

De er egentlig de fineste insektene, disse marihønene. Hvertfall etter min mening. De har ikke ekle ben, som edderkoppene (eller "spindel wow" som Awa Linnea kaller dem), stikker ikke, slik som mygg, knott etc. De har pene farger, er med i Awa Linneas Barbie-film og er rett og slett söte...

...men likevel syns jeg det er uhordelig ekkelt når jeg en sen aprildag ser noe rödt på sofakanten, som jeg tar for å være en lo/ paprikabit/ etc... men som viser seg å leve! Kjenner at det samme ubehaget som oppstår ved synet av mygg/ blomsterfluer/ biller/ veps/ edderkopper/ etc i mitt hjem, oppstår. Prøver likevel å være sterkt kvinneindivid og henter en papirbit som jeg lar marihøna krype opp på, (forholdsvis) rolig viser jeg Awa Linnea vår lille gjest, og forteller henne hva det er. Før vi begge går for å slippe den ut på verandaen (tanke på å knuse den er ekkel, den har liksom et skall).

Siden høsten föler jeg nesten at universet prøver å fortelle meg noe ved å etterjage meg med marihøner. Dette er nemlig ikke første gangen jeg finner de små røde luringene i mitt hjem. Og på lørdag, når vi satt ute og spiste pizza krøp intet mindre enn 4 MARIHØNER rundt omkring ved siden av meg. Seriøst? Hva betyr det tror dere?

hurrAy for me!

2009-03-31T16:07:00.003+01:00

Jeg har avsluttet de to første kursene mine dette semesteret og det har gått så BRA! Hadde individuell samtale med læreren min i dag, og det var veldig oppmuntrende og motivasjons-givende... akkurat det jeg trenger nå som jeg skal ta fatt på min Bachelor Research Paper, som er det eneste som gjelder framover!
Forrige kurs (Empirical Methods in Language Analysis) lærte jeg meg å bruke et program som heter Wordsmith, og gjennom den laget jeg et eget corpus hvor jeg studerte hvordan kvinner i Gamle og Nye Testamentet framstilles. Det var så gøy å se saker og ting fra et helt annet (lingvistisk) perspektiv - og jeg endte opp med å gjøre arbeidet mitt om fremmede (utenlandske) kvinner i Bibelen - med særlig fokus på GT. Visste du at det ordet som hyppigst står foran ordet kvinne/ kvinner i GT er "strange"? Og at det aldri brukes for å beskrive menn? Og at det er et utrolig negativt ord?
Nå skal jeg fortsette å forske på disse kvinnene... og det er faktisk veldig, veldig GØY! Ü Godt med en oppsving etter tyranneriet fra forrige semester...;)

den deilige ungen!

2009-03-24T17:39:00.003+01:00

Det er så artig nå som Awa Linnea's språk utvikles mer og mer.
Her er noen gullkorn:

Awa Linnea er forkjølt og skal snyte nesen. I snørret er det bittelitt blod. Når hun ser det utbryter hun:
"Oj! Titta, kesshup!!"

Awa Linnea fikk Disney prinsesseblad til togturen hjem fra Norge. I det var en liten tegneserie om Den Lille Havfruen (mammas favoritt), og der var også Kong Triton avbildet. Awa Linnea peker på bildet av Kong Triton og sier:
"Titta mamma, Jesus!!!"

Hver kveld skal det synges "Kjære Gud jeg har det godt" med en mormor-inspirert avslutning som lyder "...og alle barn på jord. Og lille Awa og Matheo bror". Awa Linnea kaller det for "synge Theo", og det er kveldens höjdare. For to kvelder siden skulle jeg synge, og da sang Awa Linnea med: "Bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj, bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj, bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj, bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj, bæsj bæsj bæsj bæsj bæææsj bæææææsj bæææææsj. Bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj bæsj. Og lille Awa og Theo bror."

Jeg humrer i skjegget.

Den andre deilige ungen, og jeg, har blitt kontrollert av jordmor i dag. Jeg er så gla for at Barnmorskan Berit følger meg opp i dette svangerskapet også! Føler meg så godt ivaretatt. Hjertet til Frøken X slo så fint, 132 slag i minuttet, jeg ser strålende ut, men må spise jern. Frøken X passet også på å sparke til Barnmorskan Berit, men fortsatt på langt nær så aggressiv som storesøster var. Bare 3 kontroller igjen, og så settes kursen nordover for å ruge ferdig og så klekke egget! Går litt fort nå syns jeg. Ü

feeling of spring

2009-03-20T14:05:00.003+01:00

På vei til skolen i dag morges fikk jeg en skikkelig intens følelse av vår! Sola skinner så fint, og selv om det ikke har begynt å spire og knoppe seg ut enda, kunne byen like gjerne stått i full flor (som gamle Halvdan så fint sa det...Ü)! Plutselig husker jeg hvordan det var å få på seg småsko for første gang - det var vår! Kommer aldri til å glemme mine babyrosa skinnmokkasiner med frynser på! Husker at mamma sa at "etter 17. mai trenger du ikke å bruke strømpebukse lenger". Husker at jeg - etter mye om og men - fikk ta ut den fine dukkevogna mi i rød fløyel, for å trille tur med Dolly. Hoppe paradis på skolen. Slå stein! Røyke gress-strå, og være vitne til at hele marka bak skolen plutselig sto i full brann... Borghild som kom springende med bøtter av vann. Ü Selv om jeg egentlig er et høstmenneske, opplever jeg nå at det sitrer litt ekstra i kroppen pga løftet om lysere og lunere dager. Ü Kanskje spiller også løftet om at om vare drøe 2 mnd er jeg ferdig med et helt skoleår...og en spennende sommer og et friår lurer rundt hjørnet?

❤ home sweet home❤

2009-03-17T15:30:00.004+01:00

Er hjemme igjen etter en langhelg i Oslo! Vi var trøtte hele gjengen når vi endelig ramla inn i leiligheten rundt kl 23 i går kveld... Har hatt forelesning i dag og dro rett på storhandel med Francis etterpå. Har nå kapitulert på sofaen mens Francis henter Awa Linnea og fixer middag til oss to. Awa Linnea har spist mellanmål i barnehagen og har for tiden en særdeles lav matlyst. Etter litt sofahvile der bekkenet får slappe bittelitt av og hodet får hvilt seg litt er planen å:

1) Tørke støv
2) Rydde et skap
3) Ta det lugnt

Slenger med et bilde av meg nå. Frøken X er våken i magen og dulter omkring... koselig! ❤ Sitter å legger inn musikk på mobilen min og hadde mobilen oppå magen, hun sparket så hardt at hele mobilen truet med å ramle ned. Liker de myke, gode bevegelsene hennes! Bildet vitner også om min nye, blonde, lykkelige tilværelse! Frisørbesøket hos Helena forrige mandag var meget vellykket syns jeg, og jeg er endelig tilbake der jeg var før jeg entret mine mørke måneder. Livet er fint igjen! Ü Once you go black, you never go back gjelder ikke på alle områdene i livet mitt! ;)

den store reisen.

2009-02-28T16:49:00.003+01:00

Reise

Reise med en liten passasjer

Følge tegn som ingen ser

Være egen båt

Frakte både jubel og gråt

Reise lenger enn du hadde trodd

Kjenne liv der ingen før har bodd

Være en lugar

Seile med et spørsmål uten svar

Reise langsmed dag og over natt

Reisen er den lengste du har hatt

Være eget fyr

Blinke for et gammelt eventyr

Reise med en passasjer om bord

Nynne på en sang av hav og jord

Være solvarm strand

Når en liten sjømann går i land

- Kari Bremnes

genomlycklig.

2009-02-25T10:52:00.005+01:00

For noen uker siden fikk jeg æren av å skrive i Mine Venner-seksjonen av skoledagboka til en av fjortisene på Café Life! Skoledagbok! Hadde du det? Jeg levde og åndet for mine Oh Boy-skoledagbøker...de var fulle av mye rart, og ble brent på bålet i peisen til mamma og pappa for en god del år siden...hehe, innholdet er for evig en hemmelighet. Pappa sa under skoledagbokbrennings-seansen at "dettan kommer du tell å angre på, Maria!". Ja...på en måte angrer jeg...på en annen måte ikke. (Angrer mer på at gamle ❤-brev gikk samme veien, de er jo mest bare koselig.).

Uansett, i sånne Mine Venner-seksjoner får man så mange spørsmål som jeg syns det er litt vanskelig å svare på av og til. Favoritt-ditt og favoritt-datt. Hva vil du bli når du blir stor og sånt. Hva er det beste du vet? Hva er det beste som har hendt det?(Haha, i en gammel Mine Venner-bok fra 1. klassen har jeg skrevet på Favoritt-popgruppe: Ahahah. Det var fordi jeg prøvde å herme Mona som hadde svart A-HA på sitt svar. Hehe. Jeg visste ikke hvem A-HA var, annet enn at Mona skrev "Morten Harket" i et ❤ inne i hånda si, etter at han opptrådte på Redd Barna-aksjonen på den tiden. Fnis. ) På ingen av disse spørsmålene har jeg lett for å svare bare én ting.

Hva er det beste som har hendt deg? Livet mitt er jo fyllt med fantastiske minner, verdens beste familie, gode venner, den fineste ektemannen, snart to deilige døtre. Hvordan kan man velge bare én ting?

Denne knerta kommer hvertfall svææææææææææært høyt opp på lista:

En hyllest til Francis!

2009-02-23T10:19:00.006+01:00

Jeg kjenner bare behovet for å hylle min elskede, fine, gode ektemann! I helgen opptrådte han som en real Helt og jeg vil bare dele med hele cyberspace om hans heltedåd:

Lørdag: Francis og Awa Linnea hentet meg på Orkanen etter mine effektive studietimer. Vi tok en junk-dinner på Max, gjorde et par ærend og dro så rett til familien Martinez for å spille Guitar Hero, spise godis og se på Sveriges elendige bidrag til Melodi Grand Prix. Awa Linnea fikk være oppe sent, oppførte seg eksemplarisk, og sovnet momentant da vi kom hjem rundt kl 22. Jeg var stuuuuptrøtt (et velkjent fenomen om dagen) og la meg tidlig med en litt merkelig Cohelo-bok og sovnet før jeg hadde lest en hel side. Bråvåkner så av en superstressa og høylytt Francis som smeller opp soveromsdøra og sier at jeg må komme å hjelpe han: Awa Linnea har kasta opp!

Inne på badet står en forskrekket og søvndrukken Awa Linnea i badekaret, hysterisk og rasende over å måtte dusje så sent på kvelden. Jeg stormer soverommet hennes for å få av senga. Der befinner hele junkfood-middagen fra Max seg (blir nok ikke gjensyn der med det første). Må etter et par forsøk innse at spyrelaterte oppgaver ikke er en jobb for hormonelle gravide kvinner. Etter noen brekninger gir jeg opp, tar meg av Awa Linnea og min helt, Francis gjør the dirty job. Ettersom dyner, madrasser, puter, kosedyr, klær, ALT er gjennomtrukket av store mengder oppkast, får Awa Linnea sove hos oss. Jeg legger meg med henne.

På badet står Francis i de sene nattetimer: bestemmer seg for å vaske alt for hånd (vel og merke ikledd mine rosa oppvaskhandsker) i badekaret (vi har jo ikke vaskemaskin i leiligheten). En ulykke kommer jo selvsagt aldri alene, og midt i alt opplever Francis at badekaret er tett...men som den handyman han er renser han avløpet (sukk!❤) for x antall ekle ting, tar så madrassen til Awa Linnea med ut i snøen for å få den ren (what a handyman, full av rått overlevelsesinnstinkt!❤)...ja, tar seg av hele jobben rett og slett! For en mann, sier jeg bare.

For Awa Linnea's del ble det med den ene oppkastfadesen - takk og lov - og om enn litt sjuskete og redusert fungerer hun sånn nogenlunde.

Dagen derpå fikk vi 1 time av naboens vasketid, og min kjære helt tok seg av den også. I mens var jeg på Citygross og gjorde unna en real handlerunde. Der gjorde jeg også et kupp: har leeenge sett oss ut en matte fra IKEA til soverommet vårt, men som er ute av produksjon for tilfellet... På vei for å kjøpe Sambal oelek og jordnøttsolje, finner jeg samme matte på Citygross (av alle plasser) til en mye billigere penge! Hurra! Ü Sånne ting redder dagen.

...

I dag er min siste (trolig- og forhåpentligvis!) semesteroppgavedag i denne omgangen. Siden jeg var så ekstremt flink student på lørdag tror jeg at jeg har spart opp en hel fridag til meg selv denne uka! Hurra! Ü Sitter i skrivende øyeblikk velinnstallert på Orkanen og skal summere opp min interessante semesteroppgave om metaforer på tvers av kultur og språk. Har en Chai Latte fra Espresso House ved min side, sparkende prinsesse i min mage, deilig lunch-låda med afghansk mat som min kjære nabo dukket opp med i går (Mmmmmm! Der kan man snakke husmoremne og lite fabrikatbruk, gitt!), et stk puslete Awa Linnea i barnehage (ikke syk, ikke helt i form.), et stk fin mann som vasker opp hjemme og skal komme hit og si hei til meg senere, og en episode Brothers & Sisters som venter på meg i kveld. Fin dag!

Planer ellers:
- kjøpe stearinlys og kubbelys
- plante om et par grønnplanter hjemme (wuhu, sa noen flink husmor??? ;))

Ha en deilig mandag! Ü

litt forskjellig

2009-02-20T10:06:00.005+01:00

Jeg er av den typen som egentlig er spontan, men av en eller annen merkelig grunn kan jeg drøye med å lage innlegg på bloggen min i blant! Morgenen etter mitt forrige innlegg om tvillinger og kjønn droppet Svenska Dagbladet inn i postlådan vår, med denne artikkelen på forsiden. Jeg har gått og tenkt på å blogge videre om dette, men har liksom ikke kommet i gang helt! Og nå er det kanskje gammelt nytt også, for jeg har fått med meg at saken også dukket opp i norske medier også. Uansett så skjønner jeg jo at dette faktisk er en høyaktuell sak, som strekker seg utenfor Rosengårds grenser...
En ting som sjokkerte meg med artikkelen, forutenom selve abort pga kjønn-saken, er at abortgrensen i Sverige er på 18 sinnsyke uker! Det er jo helt utrolig! Tenk, jeg har bodd her i 3,5 år uten å ha fått med meg dette. Merkelig verden.

...

Jeg har hatt en koselig morgen med Awa Linnea (og min snille mann som lagde frokost i dag). Vi har sett "Klara's ko" på barne-tv, om Klara som vinner en ekte ku i lotteri og overtaler pappa til å ha kua hjemme hos dem, hvor den bæsjer i kjøkkenet og står inne på badet og ja... Så fikk vi se en litt morsom scene om hvor pappa skal prøve, etter å ha øvd seg på en hoppeball, på å melke kua. Det syntes Awa Linnea var særdeles merkelig. Hun er inne i en fase hvor alt som sees, prates om, leses om etc havner i en "Awa søla inte"/ "Awa inte bada" osv sjargong. Nå konstaterte hun at "Awa har inte sånn (jur!) der (rompa!)". Jeg måtte fnise litt. Og så prøve å fortelle en 2-åring at kua har jur for at det skal komme melk, men at vi ikke har det. Så kommer det fra et stk gnomete mann på kjøkkenet: "Men snart får mamma melk også!".

Etter frokost gikk ferden til barnehagen og så videre til Orkanen for meg. Her sitter jeg i et gnistrende flott vintervær (vi har hatt snø i mer enn en uke - hurra!) og prøver å kreste ut noen vettige refleksjoner om kultur og metaforer og språk osv som skal leveres inn på tirsdag. Mest av alt drømmer jeg om andre ting. For eksempel å få mammaperm om bare 3-4 mnd. Å egne tiden til kos, foreløpig hemmelige prosjekt, strikking som ikke innebærer å måtte rekke opp halve teppet 3 ganger pga a) hull i teppet b) stygg strikkestruktur c) en mistet maske midt i teppet*, Glamour (haha), venner og andre fine ting. Planen er også å bli en heidundrende husmor som følger i mine svenske venners fotspor: å ikke bruke halvfabrikat! Seriøst, her lager man aaaaalt fra grunnen av! Supper, sauser, gryter....ALT! Gjør du også det?

* Må bare tillegge at det tvilsomt blir mer strikking på meg på en stund... det er mest bare koselig når det dreier seg om babyteppe. Jeg er altså ikke en flink strikkefantast.

et innlegg om tvillinger og kjønn...

2009-02-16T22:23:00.003+01:00

Bare for å oppklare litt:

Jeg ble altså ikke skuffet over at det "kun" var én skatt i magen! Hehe, i løpet av de første 3 mnd bygget det seg liksom opp en slags tvillingforventning rundt meg kjente jeg. Magen kom fort. Sparkene kom fort. jordmor stusset over livmorstr (dog uten grunn etter hva jeg kan lese meg til å skjønne). Tvillinger og tvillingvogner var all over the place. Også var det en del andre ting, som feks: jeg så på Top Model, og i pausen switchet jeg over på en annen kanal: der var det en dokumentar om å vente tvillinger/ trillinger/ firlinger. Og SÅ kom Samar over en kveld og jeg skulle lage pannekaker til kveldsmat. Jeg klekker et egg og ut av det ene egget kommer to eggeplommer!?!?! Jeg bare, "Ok, God are you trying to prepare me for something????"! Ü Har noen andre opplevd det før liksom??? Ü
Men til syvende og sist trodde jeg selv at det var "bare" ett juligull der inne. Og det er overhode ingen skuffelse, for jeg syns det er så stort å i det hele være så heldig at jeg får barn.

Også dette med kjønn da...
Av en eller annen merkelig (og for meg intenst provoserende) grunn bygget det seg også opp en del forventning blant visse mennesker om at dette barnet skulle være en gutt. Jeg forstår hele den der gøy-med-en-av-hver-tanken. Og selvfølgelig syntes jo Francis og jeg at det var spennende å skulle få vite kjønn denne gangen, vi visste jo ikke når vi ventet Awa Linnea. Jeg hadde en sterk følelse av at det var en jente. Francis ønsket seg en gutt. Men begge var vi selvfølgelig enige om at det til syvende og sist overhode ikke spilte noen rolle. Når vi satt på venterommet før UL (fr en gangs skyld i veeeeeeeeeeldig god tid!) tenkte jeg faktisk ikke på om det var en gutt eller en jente. Jeg tenkte bare på at jeg håpet så inderlig at alt var bra med den lille skatten. Og at juliskatten er frisk var den beste nyheten vi kunne fått! Når vi gikk fra MAS var vi begge i den der UL-rusen som man gjerne er i når man har fått sett barnet sitt for første gang. Alt blir mer levende.

På forkant hadde jeg fått en del håper-det-er-en-gutt kommentarer. Et eks tatt fra samtale i barnehagen mellom meg og barnehagetante X, et par uker før UL:

X: Visst är det en pojke denna gången?
M (meg): Vi vet ikke ennå.
X: Men skall ni ta redo på det? Visst hoppas du på en pojke denna gången?
M: Ja, vi vil vite det. Men det er ikke viktig hva det blir. Men jeg tror det er en jente.
X: Men det vore bra med en pojke!

Det der er bare et light-eksempel til mange folks kjønnsholdninger her. Kusina til naboen min hadde 3 jenter og klaget åpenlyst over det faktum at hun ikke hadde en sønn. Det faktum at hun hadde 3 friske, fine døtre var tydeligvis ikke godt nok! Hun ble gravid igjen, og det var en gutt. Hun var selvfølgelig gla, men det holdt ikke. Nå vil hun ha 2 gutter til for at det skal veie opp liksom. Hva er det slags holdning å ha?

Og dette møtte meg når jeg hentet Awa Linnea i barnehagen etter UL. Barnehagetantene, og spesielt X var veldig spente i forkant...!

X: Har ni varit? Var det en eller två?
M: Ja, vi har vært, det er bare én. Og det ser ut som om det blir en jente!

Jeg ønsker at jeg hadde med filmkamera slik at jeg kunne vist dere hvordan lyset og gleden i øynene til X bare DØDE! Helt seriøst, og jeg overdriver ikke! Hun hadde det store smilet når jeg kom, og så snart jeg sa at vi venter en jente til, døde smilet! Hun kunne like gjerne sagt "stakkars dere som bare får døtre"!

Jeg blir provosert fordi en sånn holdning, som er så utrolig vanlig her, vitner for meg om en sinnsykt hovmodig holdning til livet. En holdning hvor man ikke er takknemlig for det som virkelig betyr noe i denne sammenhengen. Det er jo ikke en menneskerett å få barn! Det finns folk som lengter etter barn, men som ikke får barn, eller må igjennom lange, prøvende prosesser før de lykkes. Det finns folk som mister barna sine. Og midt i det våger man altså å ha en holdning der å få en datter liksom ikke er godt nok?? Å få et friskt, vakkert, deilig barn er ikke godt nok? Fordi det ikke er en sønn? Når skal folk fatte at jenter og gutter er like mye verd? At kvinner og menn har samme verdi?
Jeg bestemte meg for mange år siden at jeg aldri skal si at jeg ønsker meg det ene mer enn det andre. Ikke en gang mens jeg er gravid. Jeg vil ikke at noen skal kunne si at jeg i det hele tatt har ytret et ønske om det ene over det andre. Jeg skal være takknemlig for hver en gave som blir gitt meg! Det er jo bare så soleklart: jeg skulle jo aldri, aldri, aldri ville ha byttet Awa Linnea, eller den elskede juliskatten i magen, bare for å få en sønn????!?!? Mine barn skal være elsket, fra før de er født, for den de er.

.........puh! Utblåsning fra mamma❤ her!

JA til GIRLPOWER i familien Nyang-Jørgensens hus!

mine døtre og min fåtölj

2009-02-11T09:33:00.007+01:00

Se bort i fra min elendige evne til å mestre Francis kompliserte digitale speilreflekskamera........

Før-bildet av fåtöljen (AKA stolen) ble så dårlig at det ikke er vits å legge det ut, for man ser ingenting! Verdt å merke seg er at det sönderslitna trekket var grått, og ikke rødt, som på dette Under-arbeid-bildet:

Det røde trekket er bare et undertrekk som holder alt den ekle stol-stuffingen på plass.
Fåtöljen efteråt:

Fint? Ü

Og her er juligullet avbildet...hun henger på kjøleskapet, og bildet er tatt fra der...av en mamma som ikke forstod hvordan hun skulle få av blitsen...kremt:

Det første bildet er i 3D og ettersom hun var ganske aktiv der inne, var det vanskelig å få noen ordentlig bra bilder...hehe.
Det andre bildet nektet å snu seg og derfor får man tøye nakkemusklene litt heller... Ü

Og her er storesøster, med "sesse-kone" (prinsessekrone) som hun har laget på søndagsskolen. Egentlig er det altså kaninører....hehe:

Kan ellers melde at i Malmö snør det vakkert i dag. P4 nettradio durer fra mac'en og jeg skal sette meg ned og lese an evolutionary tour of mankind's greatest invention.......som da er språket.
Ha en deilig onsdag!

Ting som skjer... Ü

2009-02-06T20:08:00.006+01:00

Jeg hadde tenkt å komme med en bilderik oppdatering av forrige innlegg...men mine bilderike planer gikk i vasken når 1) Resultatet av den nyomtrekte stolen av en eller annen grunn ikke har kommet med når bildene ble overført fra kamera til data 2) Min kjære mann har tatt med seg kamera ettersom han fotograferer i bryllup i helga, ergo overlater meg inkapabel til å fotografere nytt resultat 3) Mobilen min av en eller annen irriterende og merkelig grunn nekter å overføre filer via bluetooth og kabel heller ikke fungerer

Ergo: bilder følger senere (les: etter helga).

1) Stolen (eller fåtöljen som det så fint heter på svensk) er ferdig! Anna sømmerske hadde gitt meg følgende forhåpninger: stolen skulle være ferdig om 1 mnd. Den som kjenner meg vet at jeg er typen som helst gjør alt ferdig med en gang og 1 mnd virket ærlig talt som en evighet for meg. Vel...vi satte i gang arbeidet tirsdag morgen. Fryktelig lite motivert gikk jeg på forelesning om hvorfor vi og sjimpansene stammer fra samme Moder Eva og vi ble avbrutt i arbeidet. Men fordi great minds think alike og fordi jeg gjorde alt som i følge Anna sømmerske er gørr (les: syingen), og sikkert litt pga min pågangsvilje, fortsatte vi arbeidet tirsdag ettermiddag og kl 22:30 var stolen ferdig! Jeg elsker den. ❤ Og enda mer: å trekke om møbler er sinnsykt gøy!! Gimme more!

2) Positiv overraskelse hos frisøren på onsdag: jeg var visstnok hårmodell og betalte ikke en svensk krone! Hehe. Og er attpåtil fornøyd med resultatet. Selv om de ga meg en såkalt Väl-föning før de sendte meg ut døren. Ergo så jeg litt sånn 1993-Glamour ut på bussen hjem.

3) Babyteppet. Jeg strikket de 31 omgangene bare for å oppdage at når jeg sovnet av med strikketøyet i fanget kvelden før (ikke le) mistet jeg flere masker, ergo stort hull, ergo rekk opp og strikk på nytt. So I did. Og når babyteppet denne gangen var ferdig viste det seg at jeg hadde strikket skikkelig stygt (oi, der var du vitne til et innslag av stylistics: Assonance (ordene begynner på samme bokstav). Philip Clovers tyranni finally paid off). Perfeksjonisten Maria kan ikke ha et halvstygt strikket babyteppe. Ergo rekte jeg opp halve teppet og fortsetter med godt mot. Og egentlig er det bare koselig...jeg kan jo som sagt ikke strikke noe annet. Nå kan jeg kose meg med babystrikking en stund til.

4) Babyalbum-plan er foreløpig lagt en ukes tid på is ettersom jeg plutselig fikk en god dose lekser fra Jean.

5) OG VIKTIGST: I dag har vi vært på ultralyd! Her skulle jeg så inderlig gjerne ha vist fram et bilde av vår datter som er beregnet til å komme 5. juli! ❤ Det gjorde sååå godt for mammahjertet å få vite at alt er bra med skjønnheten! Der inne lå hun og sprellet like mye som storesøster gjorde på første ultralyden. Hun tok til og med hånden-over-pannen-åh-jeg-dåner-gesten for oss! Hehe... elskede unge! ❤ Mens jordmor undersøkte kjente jeg hvordan hun sparket og rørte på seg der inne. Det er forresten såååå koselig å kjenne spark og bevegelser flere ganger om dagen. All aktiviteten gjorde det litt vanskelig å avbilde henne, men vi fikk se henne (og fikk med et par bilder) i vanlig 2d og også i 3d. Jeg ❤ å være gravid.

Vel...jeg er gressenke i helgen altså, og nå er det popcorn, godis (behøver ikke å dele - jippi!!!), Grey's Anatomy og Private Practice som gjelder i heimen.

God helg fra en lykkelig Dronningmia! Ü

Ting som skjer...

2009-02-02T09:29:00.004+01:00

Denne uken gleder jeg meg til:

1) Å begynne det spennende arbeidet med å trekke om vår fine, gamle stol! Anna skal hjelpe meg, hun er proff sydame og god venninne. Har fått tak på fint stoff, og kule, merkelige arbeidsredskaper jeg aldri før har sett og ikke vet navnet på. Bilder kommer på det ferdige resultatet...jeg klør i fingrene etter å begynne!!

2) Å gå til frisøren! Har ikke klippet håret siden starten av september...og det trenges! Mine siste frisørbesøk har vært en del av Plan Blonde Power Back, som forøvrig går ganske bra! Tar small babysteps for å hele tiden opprettholde mest mulig naturlig resultat, hehe. Men ang. klipp hos frisøren: frisørbesøk er som reget også svært skrekkbetonet for meg. I natt begynte jeg (som vanlig) å drømme mareritt om at frisøren (en merkelig lærling???) skamklipte meg uten å spørre hva jeg egentlig ville. Forferdelig! Når det gjelder hår er jeg litt som Samson, og tar derfor ikke lett på sakser og sånt.

3) Café Life og biokväll på torsdag! Jeg er bare med på Café Life en gang i mnd nå for tiden, og det skal bli skönt å tilbringe litt tid med harbarka fjortiser. ;)

4) Ultralyd! Vi har endelig fått tid! Fredag denne uken skjer det Store and I can't wait........!❤ Blir så spennende å få se skatten. Håper alt er bra? Forøvrig tror jeg 1) at det bare er én der inne, og 2) at jeg ikke er lenger på vei enn hva vi trodde. For jeg leste i dagboken min fra da jeg var gravid med Awa Linnea, og når jeg var like langt på vei som jeg var nå, var livmora mi rett under navelen også. Da reagerte ikke (den norske) legen i det hele tatt, men sa det var normal størrelse. Så hvorfor barnmorskan Berit reagerte som hun gjorde vet jeg egentlig ikke...

5) Å ordne ferdig fint babyalbum till Awa Linnea! Sånt er såååååå kos! Hadde en (stygg) album med dårlig funksjon. Fant en fin album med bra funksjon, så her skal det transkriberes og framkalles bider og pyssles som best.

6) Å strikke ferdig deilig babyteppe til juliskatten. Jeg kan egentlig ikke strikke, hvertfall ikke noe mer komplisert enn Bånsull-teppet, som er rett (???) hele veien...haha, jeg kan ikke engang termene! Men teppet blir fint! Mykt, luftig og deilig, naturhvitt. Dersom det er en prinsesse skal jeg tre hvitt silkebånd ytterst langs kantene. Dersom det er en prins skal silkebåndet være brunt. Og mamma hekler fin kant på det også.

7) Monica har utfordret meg til å hente fram det 6. bildet jeg la ut på bloggen min! Det blir dette:

Her var Awa Linnea 8 uker gammel, foreviget på Hansacompagniet i Malmö, hvor vi, etter mye om og men, fant en ammevennlig kafé med plass! Smokken ser gedigen ut, hehe! Det var svigermor som sa at vi skulle teste 6 mnd+ smokk på henne, for hun ville ikke ta de nydfødt-pingle-smokkene jeg hadde kjøpt (hvor det t.o.m sto "sjokoladeskatten" på!!!).

Nå skal jeg strikke ferdig babyteppet (31 omganger igjen), før jeg inntar flittig-student-med-ørepropper-så-jeg-ikke-distraheres-så-lett-posisjon og leser om hvor obvious det er at vi og sjimpansen stammer fra samme Moder Eva. Hehehe.

første besøk hos jordmor

2009-01-20T14:31:00.004+01:00

I dag var Francis og jeg hos barnmorskan Berit for første gang i dette svangerskapet. Det var jo barnmorskan Berit som fulgte meg gjennom hele tiden med Awa Linnea i magen, og jeg er så gla for at det er nettopp hun som følger meg opp også denne gangen! Hun vet jo alt om hvordan jeg hadde det i svangerskapet (jeg hadde det bra) og hvordan min opplevelse av fødselen var (der hadde jeg det mindre bra). Hun har ordnet meg en kurator (hva heter det på norsk??) som skal følge meg opp gjennom samtaler, for å prøve å bearbeide traumer og vanskelige følelser som kom under og etter fødselen. Føles godt å skulle få sånn oppfølging, bare følelsen av å bli tatt på alvor er utrolig positiv.
Alt så bra ut, så det er også fint.

Det er bare det at livmoren min ikke helt stemmer i størrelse i forhold til antall uker jeg befinner meg i nå. (Må bare si at den der terminregninga i Sverige vs. Norge kommer jeg aldri til å skjønne. Om jeg regner termin min ut på terminkalkulator på norske internetsider, får jeg den til å bli 12. juli. Når barnmorskan Magdalena regnet den ut (med samme metode) fikk hun den til å bli 7. juli. Barnmorskan Berit (også med samme metode) får den til å bli 6. juli?? Jaja, så lenge den flyttes bak og ikke fram....)
Uansett. Livmoren min har nå størrelse som en 20 ukers livmor. Det er bare det at jeg er ikke mer enn 16 (+2) dager på vei. Jeg har selv prøvd å kjenne etter å trodd at den var så stor, men visste jo at det var for stort for mitt antall uker, så jeg har tenkt at det bare er jeg som ikke vet hvordan jeg skal kjenne etter. Men nå fikk jeg det jo bekreftet. Barnmorskan Berit lurer på om jeg har hatt et lurebesøk av tante Rød i september, og at jeg egentlig er 1 mnd lengre på vei enn hva vi trodde. Eller så kanskje det er mer enn én der inne. Eller så har jeg en unormalt stor livmor?:) Det kan jo være at den vokser i turbofart fordi det er nr 2 jeg venter. Men en ting som gjør det hele litt ekstra spennende, er at jeg fikk de første symptomene på graviditet aaaaaaaaaaalt for tidlig: hele to uker før jeg egentlig skulle ha tantebesøk. Og det burde jo ikke stemme. Og derfor tenkte jeg da at det kanskje var noe jeg innbilte meg fordi jeg ønsket jo veldig at jeg skulle være gravid.
Barnmorskan Berit har hvertfall sendt remiss til kvinneklinikken i dag for at jeg skal bli innkalt til ultralyd. Den skal være om 2 uker, men barnmorskan Berit har skrevet at det kan være at jeg er lengre på vei, så de vil kanskje kalle oss inn tidligere.

Jeg gleder meg til ultralyden!

one of those moments...

2009-01-17T16:19:00.003+01:00

Francis har en av sine første samtaler med gullungen i magen:
"Hallooooooo??? Er du der inne??? Hvem er du??? Hallooooo???"
Awa Linnea syns det er fryktelig morsomt og ler den deilige trillende latteren sin og sier:
"Åsså Awa, åsså Awa!!"
Og da må Francis prate til hennes mage også. Hehe.
I ♥ my family!

♥ Matheo ♥

2009-01-04T21:44:00.004+01:00

Jeg har blitt tante for første gang - det er stort!
Se på denne skjønne lille gullgutten:

Francis sier at han er veldig, veldig gla for at jeg allerede er gravid nå, for ellers så hadde det blitt mye mas på han framover...og det er helt sant! ;) Jeg er forresten 99,9 prosent sikker på at jeg har kjent skatten i magen gi fra seg livstegn! Flere dager nå har jeg kjent små vibreringsaktige dultinger helt nede i magen...spennende!:) Det er jo tidlig, men med Awa Linnea kjente jeg det allerede fra uke 15, og de sier jo at man kjenner det tidligere med nummer to, så det er vel mulig?

Snart setter vi kursen mot sør igjen. Det blir godt å komme hjem til oss selv, men det er alltid trist å dra fra familie og gode venner. :( I mårra skal vi pakke, gå på butikken og kjøpe melkesjokolade fra Freia + tomatsuppe og Dr. Greves Intimsåpe, hahaha, alt vi ikke får tak på i Sverige...! :) Også må vi kanskje leke litt i snøen med Awa Linnea også, det har kommet sinnsykt masse snø her! Og den er jo heller fraværende i Malmö, så man får nyte mens man kan!:)

Deilig jul på Sommarøy!

2008-12-28T11:34:00.007+01:00

Denne jula har alt det typiske for Sommarøyjul:

1) Mandelen i grøten. Jeg får alltid mandelen!!! Det er hysterisk morsomt! I det siste mamma forsøkt å trikse med mandelen, for at andre familiemedlemmer skal få den. Forsøket er forgjeves, for mandelen havner uansett på min tallerken! Jeg ler høyt! Det er ikke marsipanen som er gevinsten for meg, det er den fortryllende følelsen av at jeg nok en gang er julegrøtsmandelvinneren, hihihihi!!! :)

2) Storm. Hva er vel Sommarøya uten storm? Vinden som uler i vegger og vinduer. Når "sjyen står kvit".

3) Tre nøtter til Askepott! Rozarka! Musikken! Dooooooooooooooooora!!:) Popelko!!

4) Å oppleve sin datters første møte med den ordentlig, ordentlige julenissen!

5) Julegavene! Jeg elsker den delen av julaften... og kommer alltid til å gjøre det! :)

Awa Linnea foreviget i julegaveutdelingen.

6)Mammas deilige mat, kjøttrull, sylterull, Vår Favorittdessert, Pappas ribbe, multebær.

Mamma AKA juledronningen ved middagsbordet på julaften.

7) Familie, spillegalskap.

Gravid og fortsatt trøtt har jeg en tendens til å sovne på sofaen/ gulvet/ stolen på kveldene, til tross for vill herjing og galskap i familien Voll. Julaften våknet jeg fra en liten kveldsdupp til dette syke synet...

GJENSTÅR:

1) Kalkun

2) Obligatorisk kinobesøk i romjula. I år vil jeg gjerne se "Australia".

3) Nyttårsfesten, hvor bygdas galskap foreviges i onkel Kjell-Oves musikalske diktertalent.

4) Mer familie og venner og spillegalskap!

5) Pizzabuffet hos Turpeinens.

6) Bytur. Jeg skal på Bånsull og kjøpe garn for å strikke babyteppe. Kooooooooooooooooooselig.

7) At min første lille nevø skal se dagens lys!

Det er jammen deilig med god nordnorsk påfyll før et nytt år setter inn!!

Peace and love!

2008-12-21T20:11:00.004+01:00

Freden har senket seg.

Vi er på Sommarøya, i trygg havn borte fra bråket i elskede Rosengård. Semesteroppgaven jeg hadde deadline på 7. januar er ferdigskrivd. Snøen har lagt seg. Jula er sunget inn. Lange frokoster med mammas deilige brød, kjøttrull, gomme og andre herligheter. Det er så godt å ha en pause fra alt, ikke ha noe stress over seg...bare nyte dagene sammen med familien! Fantastisk å se hvor lykkelig Awa Linnea er sammen med storfamilien! :)

♥ er fyllt til randen med julefred og intens glede. Glede over gjensynet med familien. Og gode venner i det høye nord. Glede over pausen. Og gleden over et nytt lite mirakel som ligger og vokser seg stor og sterk inni magen min! :) Intens glede over å få oppleve dette enda en gang. Det er så mye å se fram mot nå!! Vanligvis elsker jeg jula og alt den fører med seg...mens når nyttårsaften kommer blir jeg full av melankolske tanker over at året som er gått er over liksom...! Denne nyttårsaften skal jeg med stor forventning se fram i mot alt det deilige, spennende og morsomme min lille familie har foran seg.

Hurra!! :)

Min pels.

2008-12-10T18:32:00.006+01:00

Francis har uttrykt et direkte hat til den helt siden vi ble sammen. Til den fine kaninpelsen jeg fikk hos mamma for 6 år siden. I fjor kjøpte jeg en ny, litt større og hvit, kaninpels, og Awa Linnea arvet det gamle. Jentene i familien Nyang-Jørgensen elsker sine kaninpelser! Til Francis sin store fortvilelse... Nå studerer jeg på IMER, et fakultet ved på Malmö Högskola hvor flertallet er svært politiske korrekte og vandrer rundt i sine Palestinaskjerf. Francis mener jeg er modig som tør å ha på kaninpelsen min også der.

I en pause mellom to forelesninger. (Samtale mellom DD - min lærer i poesi, og DM (meg)):

DD (approaches and touches my scarf): Hmm... you're not that political correct now, are you?
DM: No, I'm not.
DD: Hmm...
DM: Well, it's not like it's of a threatened species or anything, it's rabbit, and we all know that all they do is keep making rabbit-babies!
DD: Yeah, I guess we don't care that much about rabbits.

Også har jeg blitt utfordret av Monica:

* Lãnka till den som har utmanat deg og sätt dessa reglar på din blogg.
* Berätta 7 saker om dig själv båda alldagliga och knäppa.
* Utmana 7 stycken i slutet av innlegget genom att nämna deras namn och länka till de. Låt de få veta att de har blivit utmanade genom at lämna en kommentar i deras blogg.

1. Jeg fortalte en hvit løgn til læreren min i dag.
2. Jeg blir vansinnigt lycklig når det snør i Malmö!
3. Jeg har fortiden et utrøttelig behov (som desverre sjelden blir fyllt) av ostepop.
4. Ostepop'en fordøyes med skje, og helst har jeg posen for meg selv.
5. Jeg tror jeg har fortalt en hvit løgn til en annen lærer også, når jeg sa at jeg ikke liker å dikte og sånn. For jeg har jo faktisk skrevet noen dikt, blant annet til min kjære mann når vi giftet oss.
6. Jeg begynner nesten å gråte når jeg hører "Stilla natt" på Carolas nyeste juleplate.
7. Jeg drømmer om et eget hus, hver eneste dag.

Jeg utfordrer:
- Anne Sofie
- Irena
- Ida 1
- Ida 2
- Kathrine
-Michelle
- Anne Linn

Et snev av lykke!

2008-12-03T20:16:00.005+01:00

Jeg våknet i natt av at det tordnet og lynte - SKIKKELIG! Buldret ordentlig. Francis trodde det var noen som slepte en stor container etter seg, men jeg visste jo at det var Tor med hammern som var ute på tur. Jeg våknet først av hele familien på tre, som lå tett sammen i natt (også). Lå lenge og koste meg og så på de to deilige menneskene jeg får dele livet med. Så knurket Awa Linnea til med et lite "Mamma!", la seg - om mulig- enda tettere inntil meg og begynte å våkne så smått. Det er så koselig å bli vekt av det deilige blide ansiktet. "Næse bok" sa gullet. Og lydige mamma tok fram "Folk og røvere i Kardemommeby" for 5 dag på rad og leste og sang seg gjennom et helt kapittel. Så vekte vi pappa, og sto så opp til regn.
I dag var min virkelig store skrivedag og når Awa Linnea og jeg dro til barnehagen/ Orkanen var regnet gått over til god sørsvensk sklætta. Når jeg omsider ankom Orkanen med en stor bløt parkas og en stor varm Chai Latte fra Espresso House i hånda hadde sklætta gått over til snø. Deilige store snøflak, om enn bløte.

For en fantastisk deilig følelse å sitte mellom Store Bokhyller med Sveriges Lagböcker og annen litteratur, summingen av fingrer som trykker på tastatur, samtaler blant studenter, enten om helgens planer eller om et eller annet akademisk tull. Der satt jeg, mens snøen lavet ned, og tolket nok et modernistisk, små-deprimerende dikt som ikke går overens med egen livsfilosofikonklusjon...og midt i alt kjente jeg et snev av lykke! Sånne snøen-laver-ned-øyeblikk minner meg om de tidligere nevnte sparketurene på Sommarøya, om en hel akademisk klasse som bryter ut i lykkelatter over at det snør, om en nyforelsked Maria som i fortvilt prøver å beskytte et sminket ansikt fra store, bløte snøflak for å opprettholde en småperfekt fasade ovenfor drømmemannen Francis - og ender med å tryne på isen.......:) Mest av alt minner det om jul. Og det minner om Nord-Norge. Elskede, snøfylte Nord-Norge.

Underlig hvordan sånne stunder med snø som laver ned innhyller hverdagen i et nostaligisk gullskjær og får meg til å føle meg sånn ca sånn her:

Trur du det gjør nåkka...

2008-12-02T14:51:00.003+01:00

...hvis man kommer til å kaste bort en planlagt skrivedag (nok en hemtenta) på "Hancock", "Gossip Girl", internet-surfing og lange tankerekker som omfatter heeeeeeeeeeeelt andre ting enn Robinson Jeffers "Rock and Hawk"?

Så langt har jeg kommet i denne hjemme-eksamen:
Diktet har 21 lines and 7 stanzas.
Det har med natur og inhumanisme å gjøre?

På fredag blir det fest i heimen: da skal nok et delkurs som inngår i min reise mot tilværelsen som utdannet kvinne være et tilbakelagt stadium. Da har jeg bare et kurs med et par eksamen igjen før jeg begynner rett på neste semester.

Andre ting som fyller ♥ med glede og fröjd:

1) Advent og julepynt
2) Det er nå legitimt å spille julemusikk. Hele dagen.
3) Awa Linnea's forundring over å få en liten pakke hver dag..."En til?" spør hun når hun har åpnet dagens adventskalenderpakke. "Nei" svarer jeg, "i morgen får du åpne en til.". "Ja!" svarer Awa Linnea.
4) Koselige morgenstunder hvor vi leser et kapittel i "Folk og røvere i Kardemommeby". "Næse bok!" (lese bok) er noe av det første gullungen sier når hun våkner.
5) Doften av julgodis.
6) Mandariner.
7) 17 dager til reisen heim til moderlandet og ho mor sjøl står for døren.
8) Å pakke inn julegaver.
9) At byen er kledd i deilig julelysstas.
10) Å spise varme churros med kanelsukker på.
11) Kjøre gammeldags karusell med Awa Linnea på Gustav Adolfs torg.
12) Julefilmer på tv.
13) Å snart skulle få treffe gode venner igjen!

Her er Awa Linnea sammen med tante Camilla og hilser på julenissen. Hun var svært forundra og sa ikke stort, men vi fikk da kommunisert fram at hva hun ønsker seg til jul. "Hej då!" sa nissen og bød henne på en pepperkake. Awa Linnea bare stirret tilbake, grav alvorlig, hehe.

Bilderas fra 2-årsdagen!

2008-11-22T21:04:00.007+01:00

Gaven fra mormor og morfar: prinsessetelt! Fantastisk morsomt og midt i blinken. Reaksjon: "Awa's huuuuuuuus!!!"

Venter på at gjestene skal komme:

Prinsessemuffins for barna;

Pingukaka foreviget - før sabotasjen av the demolition man Natanael:

Prinsessemuffins for voksne:

"Vi gratulerar! Vi gratulerar! Vi gratulerar på din födelsedag...":

Litt forundra over all oppmerksomheten:

Isac, som Awa Linnea tydeligvis har et lite crush på og prater om hver eneste dag:

Dagen derpå var jo den egentlige dagen, og da var det tid for å åpne resten av pakkene fra familien. Det aller morsomste var faktisk kortet fra oldemor og oldefar i Havøysund med musikk ("Hurra for deg som fyller ditt år")! Awa Linnea lo og lo, og spilte det om og om igjen og glemte av resten av pakkene. Til slutt måtte vi beslaglegge kortet inntil videre (mamma var jo nysgjerrig på hva som var inne i resten av pakkene, humre, humre...):

Den flotteste prinsessekrona i verden, som pappa hadde kjøpt:

Til frokost fikk bursdagsbarnet lys i brødskiva med stekt egg. Litt hjelp av mamma for å blåse ut:

Besøk senere på kvelden. Awa er veldig fortjust i Kjetil, og han ble dermed invitert inn i "Awa's hus!". Artig for store og artig for små....;)

Mitt første forsøk på å skrive en sonnett (eller hva det nå heter på norsk!)

2008-11-19T20:48:00.004+01:00

Jeg har (forhåpentligvis) pakket bort Style in fiction-bøkene en gang for alle, og har nå begynt et nytt kurs denne terminen: Poesi. Min lærer er en likeable guy from the states, poet og veldig...........hmm...poet-aktig! Som følge av dette forventes det tydligvis at vi ikke bare skal lære oss termer innen poesi, men vi skal også skrive poesi. Jeg har skrevet poesi før, bl.a til Francis når vi gifta oss, men har litt angst og problemer når jeg får det i lekse og poesien i tillegg skal innta en spesiell form.

Jeg brukte sånn ca 45 minutt på mitt forsøke på en Petrarchan Sonnet, ikke en av de mest ambisiøse studentene i klassen, med andre ord. Jeg lever fortsatt i håpet om at alt ordner seg til slutt liksom. Jeg har ABBA ABBA CDDC EE rimet inne, men sonnetten skulle også være i pentameter, og det vet jeg ikke helt om var så vellykket i mitt tilfelle. Syns det er vanskelig å telle takter liksom! Og igjen lever jeg da altså i håpet om å falle i nåde hos Darius (poeten).
Uansett, så var det faktisk litt morsomt å skrive også. Jeg liker jo egentlig å skrive. Men det er alltid litt skremmende å bli pusha lenger.

Litt pinlig og liksom selv-utleverende, men her er min første "sonnet":

There is this man, he calms my waters: Be still.
His soothing, yet strong words of peace divine
It has forever captured this heart of mine
I never sought, just stumbled, just faltered, ’till
the sun broke through, appeared behind the hill
My fear shed to pieces, no more of that kind
Showing me love I thought never I’d find
Not a thing in this world giving me such a thrill
When all is new, when darkness flew, when all that’s left
is hope renewed. When life arise, like flowers in sand
Peace given to me from a carpenters hand
I’m keeping it safe from all ’temptions of theft
So darkness: just come, you harm me no more
I’m walking with him, in his strength I will soar

Nå kan dere tolke den!! :)

Og ps: det kommer snart bilder fra 2-årsdagen!:)

Sparken!

2008-11-16T18:36:00.005+01:00

Har jo skjønt, med sorg i mitt ♥, at Kong Vinter heller prioriterer Norge fremfor Sverige, og at venner i det høye nord pakker fram ski og smurning og kjelker...og sparken! Plutselig føltes det uendelig lenge siden jeg har sparka!
Har et glansbilde-idyllisk-bilde (som med så mange andre barndoms-vinter-minner) om at alle ungene på Sommarøya spontant forente seg i tidenes lengste sparketog! Noen Sommarøyværinger som deler dette minnet?:) Vi sparka forbi Voll-butikken og mot Hjalmarkaia og opp mot Amandus sitt hus og så "innover"! Herlige tider!
Alle hadde sin egen spark, gjerne i barnestørrelse, med navnet skrevet inn med fete sprittusjbokstaver, gjerne fikset av Aslaug på Voll-butikken. Har alle sin egen spark enda? Eller er det et Sommarøyfenomen? Og helst et farmorfenomen nå?

Jeg savner sparken og skulle ønske at sparken var nyttig å ha i våte Malmö, hvor det nærmeste vi har vært vinter i år er den 5 minutters lange sklætt-elingen i dag.

Tanker om Toalett.

2008-11-07T09:53:00.003+01:00

Hele idéen toalett har alltid vært en litt touchy del av mitt liv. Når jeg var veldig liten var det vanskelig å gå på do. Løsning: klystér. Å sitte på farmors lilledo (med det lille bildetskiltet på veggen som av en mann som sa "Jeg er sjefen i huset og har fått lov av kona å si det" og de der evinderlige toalettrulldokkene!), mens farmor gjerne ropte utenfor "Æ høre ælva som reinn!!" Hahaha. En gang låste Stephan seg inne på lilledoen til farmor. Omsider kom han seg ut igjen. Også mamma og pappa da, som gjerne fotograferte oss når vi satt på do! What's that all about? Angst for å gå på do når man bor sammen med noen. Den lukta. Hele mitt første år som nygift unngikk jeg toalettbesøk dersom Francis var hjemme/ var ventet hjem snart. Jeg gikk heller på det offentlige toalettet til IMI.

(her skulle det vært bilde av dorulldukker, men bloggen min streiker)

I mitt liv har jeg opplevd mange spesielle dosituasjoner. Toalettet til den fattige familien i Gafsa feks, som var et fullstendig mørkt rom uten vinduer, med jordgulv. Ved hjelp av - var det en lommelykt? - fant man fram til et hull i jordgulvet hvor man gjorde sitt fornødne. I Istanbul gikk jeg på et fancy kjøpesenter med hull-i-gulvet-do, det var fliselagt og veldig fresht! Egentlig er jo det mye bedre enn sånne vannklossett som vi har. (Det finns forresten et hull-i-gulvet-do på Malmö Högskola! Et tegn på en flerkulturell by.) På offentlige toalett slipper man da å være i kontakt med en overflate hvor en annens rumpe også har vært. Hvordan er den andres hygiene? Husker dere 80-tallet, når man var redd for å få AiDS fra å sitte på offentlige toalett? Eller var det bare i mitt hode? Jeg husker mamma la dopapir rundt hele ringen før jeg kunne sette meg på et offentlig toalett. I disse moderne tider finns det jo gjerne sånn desinfiseringsmiddel man vasker toalettringen med før og etter ens dobesøk. Jeg kjenner et snev av lykke når jeg ser sånne desinfiseringsbokser på veggen.

Jeg sitter nå og skriver eksamen nr 3 av 5 dette semesteret. Eksamensskriving innebærer mange kopper te om dagen (te er tingen). Mange kopper te innebærer mange toalettbesøk - på offentlige toaletter. I den forbindelse har jeg gjort meg noen følgende tanker:

1) Hvorfor tisser noen på ringen? Er det gutter som ikke gidder å ta opp ringen før de tisser? Eller er det jenter som ikke vil sette seg ned på ringen (jmfrt grunner nevnt ovenfor) og derfor står og tisser - og dermed bommer på målet? Dersom det siste: det finns som sagt hull-i-golvet-do på Malmö Högskola! Og hvorfor tørker man det ikke bort? Det er fryktelig, gremmelig irriterende og EKKELT å måtte tørke opp andres tiss.

2) Jeg liker helst å gå på handicap-toalett. De er større, har stort speil og best såpe (hvorfor får kun de handicappete deilig Palmolive såpe med duft av melk og honning??? mens vi andre må bruke instutisjonssåpe som tørker ut hendene). Toalettet på handicap-doen har jo støtter rundt og alt mulig. En ting er likevelutenfor min fatte-evne: hvorfor er alltid toalettpapiret så sinnsykt langt fra doen? Gjerne 1 meter eller mer! Hvordan skal den handicappete, eller jeg, rekke bort til en vegg som er så sinnsykt langt fra meg? Lite gjennomtenkt spør du meg. Så nært men dog så fjernt.

3) Å gjøre nr 2. Det er fryktelig pinlig å stå i en lang dokø, og når du kommer inn på doen som blir ledig når det er din tur møter en eim av drit deg, som et slag i trynet. Du er fryktelig tissetrengt og har inget valg, køen bak deg er nemlig minst 2 km lang. Du holder for nesa og tenker på andre ting mens du tisser fort. Køen har ikke minsket i det du er ferdig og går ut, men nå møter en ny og forferdelig urettferdig situasjon deg: personen som skal inn på doen etter deg tror jo gjerne at det er du som har bæsja! Med mindre den personen så deg gå inn og beregner at du umulig kan ha tømt tykktarmen på 30 sek (du skynder deg pga lukta), ergo må det være bæsjelukt fra en tidligere toalettbruker. Man kan jo aldri være sikker på hva denne personen tenker om saken dog, og jeg må alltid holde tilbake en trang til å si: "Det er ikke jeg som har bæsja, altså!!!"

4) Når man går på verdenspremiere på den nye Bond-filmen, og alle toalettene på jentedoen er ødelagte forutenom én, da syns jeg faktisk at personalet på kinoen skal midlertidig bytte Jente/ Gutte-skiltene, sånn at jentene får gå på guttedoen i jenteskiltforkledning. Jeg mener: 1) Vi går mer på do. 2) Hvor blir det av gentleman-manerene?????

A perfect day.

2008-11-03T10:03:00.005+01:00

For en perfekt start på dagen!
Det dro litt ut på mårrakvisten med frokost og vanskelig-å-lösrive-seg-fra-dataen. Omsider, halvveis til bussstoppet, oppdager jeg at jeg har glemt mobilen hjemme og må snu. Kommer på en lur idé: jeg kan jo låne sykkelen til Francis og SYKLE til skolen! Min mann, full av nåde og godhet, lar meg låne hans elskede cruiser, og fornöyd og lykkelig sykler jeg i höstsola på vei til Orkanen.

En fantastisk ting med Malmö er sykkelveiene. All the way to Högskolan. Jeg var syklist nr 1975 denne morgenen, sa sykkelregneren ved Konserthuset. Höstlöv og glade mennesker i frisk luft. Skinnhansker og ingen oppoverbakker. Lovsang i hjertet og takknemlighet på mine lepper.

Et godt utgangspunkt for hellora-uka som venter meg, med skole-eksamen og hjemme-eksamen på en gang. :)

Words from a princess

2008-10-24T09:34:00.004+01:00

"Du är en prinsessa."

Det sa en jente i barnehagen til meg, når jeg henta Awa Linnea her om dagen.
Rart hvor mye vakre ord fra små barn varmer!:)

Awa Linnea har også begynt å gi (og søke) komplimenter. En kveld i forrige uke hadde jeg laget ostehorn og hun fikk et til kveldsmat. Så satt hun der så skjønn og nusselig i sofaen og sier: "Mamma, kaka godt!". Hjertet mitt smelter!:)
Jeg håper jeg også kan være som et lite barn som ikke holder gode ord tilbake.

Gøteborg

2008-10-22T08:50:00.008+01:00

Desverre fulgte ingen kamera med oss på tur... men vår lille kärleksresa var bl.a fyllt med:

Hotell-luksus:

Jeg ELSKER å bo på hotell. Og det beste er frokosten! Frokosten på vårt hotell var meget, meget bra. Masse yogurt, pålegg, frukt, pumpafrö og div andre frø, egg i forskjellige varianter, bacon, pølser, godt brød, god kaffe, god juice, nystekte vafler... mmmm! Og dessuten hadde vi NRK på rommet!!!:)

Konsert på Liseberg:

Veldig bra! Men Francis og jeg konkluderer med at Katie Melua er best når hun står i ro med gitaren sin, og ikke danser rundt som en psycho på speed.

Mys på den beste kaféen,Soho.

Jeg rakk å lese denne boken:

Og begynne på denne boken:

Anbefales!

Vi spiste her, hvor vi også feira 3 mnd jubileum for 5,5 år siden! Veldig koselig. Anbefales for alle som skal til Göteborg.

Gikk på kino og så "Arn - riket vid vägens slut".

STOR skuffelse! Eneste høydepunktet var Anders Baasmo Christiansens fantastiske kommentar: "NOOORGEEEEE!!!!!" midt i stridens hete. Det var nesten så jeg og Francis reiste oss opp på kinostolene og jublet med!:)

Konklusjon på turen: fantastisk fin getaway. Og vel hjemme hadde Awa Linnea hatt the time of her life med farmor og tante. Hun hadde sjarmert til seg en liten Pingu-bamse (Awa Linnea er helt Pingu-frelst) og fikk dukkeservise i for-tidlig-bursdagsgave. Nå lager hun kaffe til Pingu og Lille Mø hver morgen.

Dessuten fikk jeg tilbake hjemme-eksamen og jeg fikk A! Er overraska og veldig, veldig gla. :)

Overraskelse!

2008-10-08T19:56:00.003+01:00

Min elskede mann har nok en gang gått bak min rygg og planlagt noe godt for oss.
I dag fikk jeg (sammen med verdens fineste høstbukett med solsikker) beskjed om å pakke kofferten. I morgen drar vi til Gøteborg, bare jeg og han. Barnevakt er ordnet, svigermor og svigersøster har reist gjennom hele skandinavia for å passe gullet. Hotell er booket (hurra!). Mer får jeg ikke vite foreløpig...

Dette kommer i perfekt tid! To dager med kjærlighetsluksus i fine Gøteborg. TID sammen.
Ser ut som om dobbeldyna ga resultater ganske fort...;)

Jeg oppmuntrer alle menn til å vinne hjertet til sin kjære gang på gang på gang.

Sosiolingvistikk

2008-10-05T10:08:00.004+01:00

Denne søndagen er annerledes.

Sitter stasjonert på soverommet med mac'en, div papirer og nødvendige oppslagsverk, kaffekoppen (og mer på kanna) og en litt for sterk mint sjokolade.
Jeg skal levere 1 av totalt 4 semesteroppgaver på tirsdag.

Det er ganske interessant! Research. Intervju. Rosengårdssvenska. Identitet.
Setter på meg brillene og føler meg litt intellektuell. ;)

Pluss at det regner og er skikkelig høst ute. Perfekt skrivevær!! Og fin musikk på i bakgrunnen. Livet er skönt.:)

Fornye kjærligheten...♥

2008-10-04T20:06:00.005+01:00

Når vi skulle gifte oss fikk vi telefoner fra venner i sjokk: var det en skrivefeil på ønskelisten vår, eller stemte det virkelig at vi ønsket oss en dobbeldyne???!?!! Dobbeldyne ble av mange assosiert med besteforeldre, fiselukt og svette netter. Og av våre sjokkerte venner fikk vi dynetrekk til dobbeldyne i bryllupsgave, flotte sådan.

Lite gjennomtenkt var de første spontane dagene som nygift. Vi hadde jo ikke ønsket oss selve dobbeldynen.
Så da vi skulle tilbringe vår første natt i leiligheten hadde vi to dobbeldynetrekk, men ingenting å fylle dem med. Slik gikk det til at vi tok enkeldynene i bruk, nok en gang, og dobbeldynetrekk ble omsider byttet inn i enkeltdynetrekk.

For Francis, som egentlig ikke var så helhjertet med i bestemmelsen som ble gjort før bryllup og ønskeliste om dobbeldyne, ble denne enkeltdyneløsningen en behagelig løsning.

Snart meldte dog problemet seg. Min dyne er standard størrelse i lengde, mens Francis sin er 220 cm lang. Det er ikke bare, bare å finne dynetrekk som til to forskjellige størrelser - i samme sort. Resultatet har vært at den ene dyna får for stort trekk og den andre får for lite trekk.

Komplisert?
Du har bare hørt begynnelsen av visa.

Fire år etter bestemte vi oss. Jeg skulle også få en dyne som var 220 cm lang. Maria, fyllt med entusiasme og kjøpeglede og viten om at ny lengde på dyne krever nye, fine dynetrekk, tropper opp på diverse svenske butikker for å kjøpe dyne...bare for å tre inn i en ny verden av problemstillinger.

Svenskene har andre mål.
Svenskene er kortere enn nordmenn, og har bare enkeltdyner med lengde på 200 og 210 cm.
Inget poeng i å kjøpe ny dyne.
For hva når vi en dag flytter tilbake til Norge? Da vil jo ingen dynetrekk passe dynene våre! Vi vurderer muligheten for å få tilsendt dyne på 220 cm fra Norge, men forkaster den stresstanken og lever videre i våre ufullendte sovesystemer.

Så skjedde det.
Maria er på IKEA og bestemmer seg for å bare titte litt på dobbeldynene. De er billige. De er fylt med andedun/ fjær og er sydd i ruter slik at dunene/ fjærene holder seg på plass. De er 220 cm lang.

Maria ifører seg sjarmerende kvinnelist stemme, ringer Francis og spør om han har en fin dag? Vet han at på IKEA har de billige dobbeldyner i andedun/ fjær som er 220 cm lang? Har han tenkt på hvor koselig det kan være å ligge tett i tett i dobbeldyne?
Kvinnelisten er ikke forgjeves, og Francis sier at det er greit, Maria kan kjøpe dobbeldyne og to nye dynetrekk, men dersom han ikke er fornøyd skal de gå tilbake til enkeltdyne. Maria sier "OK", krafser til seg en dobbeldyne, velger ut to delikate dynetrekk med omhu og tenker at dobbeldyne skal det være - for resten av livet.

Min motivasjon for å ha dobbeltdyne?
Det blir så mye penere når man reier opp senga.

Sov godt!

Balanse

2008-10-01T13:29:00.003+01:00

Du sitter i stua midt på dagen og jobber (eller prøver hvertfall) med skolearbeid. Plutselig mørkner det voldsomt i leiligheta, nesten som om skumringen slår til flere timer for tidlig, eller nesten som den elskede mørketia i kjære Nord-Norge. Det har skyet til. Mørke skyer tunge av regn samler seg over alle de høstkledde trærne (som jeg ikke kan navnet på) på gården. Sølepyttene fylles nok en gang av regn. Ringer som blir større og større.

Denne følelsen, forhatt av noen, elsket av meg, er akkurat det som skal til når jeg er frustrert/ oppgitt/ sint/ pms/ nedstemt etc. Det er som om alt nullstilles. Balanse i sjelen. Kanskje det er samme prinsipp som den der mattetingen jeg aldri helt forsto, det der med at to negative blir positiv?

Jeg setter meg tilbake i sofaen. Fred i sjelen. Ny giv og klarhet i sinnet. Med nytt mot tar jeg fatt på artikelen om sosiolinguistikk. Himmelen trenger ikke bli blå, gi meg bare de regntunge skyene Du.

Nesten-ulykke

2008-09-30T14:53:00.005+01:00

Jeg og Awa Linnea var på vei hjem, triste og litt nedstemte fordi vi kom fra centralen hvor vi har sendt tante Maria og onkel Stephan hjem til Norge. Vi går av på Vitemölle og skal innom bakeriet for å kjøpe boller. Kommer til fotgjengerfeltet og venter på å få krysse gaten. Gaten har to filer hver vei. En bil stopper for at vi skal få gå over. Jeg nikker høflig som takk og er kommet halvveis over veien i det jeg ser at en taxi er på vei rett mot oss i en sinnsyk fart! Med hjertet i halsen bråstopper jeg og mens taxien dundrer forbi, og sjåføren er helt upåvirket av at han nesten traff barnevognen med min dyrebare datter i. Jeg er så redd at jeg nesten begynner å gråte, men i stedet overmannes jeg av et altoppslukende sinne som formelig spyr eder og galle (høylydt) etter den *biiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip biiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip* personen som nesten meiet oss ned på FOTGJENGERFELTET.
Hallo. Dette skiltet og de malte, hvite stripene over asfalten fatter t.o.m jeg hva signaliserer!

Jeg vil flytte hjem til Sommarøya. Der er det mer trolig at bilistene stopper for å hilse heller enn at de meier deg ned.

Trur du det gjør nåkka?

2008-09-23T13:30:00.003+01:00

Når man får følgende lekse: les tre noveller og lever inn 2-3 sider med 2-3 eksempler på stylistic traits du har funnet...
...når man ikke har hatt noen forelesninger om stylistics traits og egentlig ikke helt forstår men ikke har tid til å få hjelp...
Når det er 2 år siden man hadde grammatikk og ikke lenger (if ever) er så drevet i nounphrases og postmodifiers...

...tror du det gjør noe da om man gjør et halvhjertet (huff) forsøk og heller smiler pent til læreren?

Kjenner jeg blir grepet av to sorter angst her:

1) Angsten over å være en dårlig student. Jeg vil jo egentlig være BEST!
2) Angsten over det faktum at jeg om 3 år, dersom alt går etter planen, er utdannet lærer og på nåværende tidspunkt tenker hvordan-i-all-verdens-navn-og-rike-skal-jeg-da-ha-noe-som-helst-kunnskap-om-relevante-emner-å-lære-ut???

Dronningmia sender ut et lite nødrop fra den sydlige delen av Sverige, og håper på bedre mer effektive og opplyste studiedager.

Se!

2008-09-22T10:54:00.003+01:00

Se så fin header jeg har fått!! Takker og bukker for LilleMag for fin designerhjelp!:)

Francis dro til moderlandet i dag for å hjelpe svigermor som har blitt syk. Han kommer hjem igjen på torsdag, så jeg er gressenke noen dager framover. Litt utfordring, for det er ganske mye som står på programmet dagene framfor. Passer på å putte inn litt kos og moro der jeg kan for å ha noen gulroter i hverdagen...:)
I ettermiddag skal f.eks jeg og Awa Linnea på "Lugna Gatan" og se naboen vår, Sendi, danse! Det blir göy.

Og til helga tar jeg helt fri fra skole og kirke og alt, og skal kose meg med Norgesbesök av Stephan, Maria og Albert i magen! Gleeeeeder meg!!

Nå skal jeg returnere til stylistics traits in American short stories - juhuu... Ha en fortreffelig mandag!

fred og politikk og sånn.

2008-09-20T17:57:00.006+01:00

Vår lille familie kom nettopp hjem etter en fin dag nede i byen. Vi har spist indisk take away og vært lenge i Folkets Park som har verdens beste lekeplass - loves it!:)

Kanskje noen av dere har fått med dere at det nå i helgen arrangeres European Social Forum her i Malmö, og folk fra hele verden strømmer til. Politikk, globalisering, klima, menneskeverd og menneskerettigheter etc. Jeg har hatt mye moro med å kategorisere deltagerne, som gjerne blir sett med dreads og palestinaskjerf og en falafel i hånden...
Og i går snek jeg meg også inn på et par nordmenn jeg fant på vei hjem. De var hjertelig engasjerte og tilbydde meg å bli med på den Største Demonstrasjonen i Malmös Historie. Ryktet sier 20 000 mennesker. Forhåndspåmeldte var 7000.

I dag overvar vi denne demonstrasjonen, og det var en opplevelse - på godt og ondt. Hemköp og andre butikker i de aktuelle hovedgatene hvor demonstrasjonen passerte stengte (vi ble dermed kastet ut fra handleturen vår på Hemköp pga sikkerhetsrutiner) og politiet var linet opp med litt her og der.
Alt gikk rolig, men høylydt, kreativt og musikalsk for seg...

...inntil verdens største idioter - sorry - dukker opp. Anarkistene.
Selvfølgelig maskerte (ikke så tøff innerst inne? ikke guts nok til å vise til 100% hva du står for?) og med en skikkelig aggressiv holdning. En fjottete kvinne hauser opp sine tilhengere gjennom roperten "Låt inte polisen provosera dig! Dom bara står där och tror att dom behövs! Låt dom inte provosera dig!". Resultatet var selvfølgelig en utpreget aggressiv holdning, hvor hele anarkist-gjengen ga fingern til politiet og ropte "Fuck the police" og enkelte gikk helt opp i ansiktet på politiet og viste tydelig sin disrespect. Det kulminerte i at de begynner å kaste flasker på politifolket (det var snakk om 9 stk der vi sto).
Går det ann å være så teit? Og idiotiske? Hva er det de prøver å si? Sånne folk er bare ute etter bråk.

Blant oss tilhørere var det mange barnefamilier og vi måtte ta våre små barn og vogner og løpe inn sidegatene for ikke å rammes av anarkistenes idioti. Jeg blir så provosert!

Hva er egentlig ytringsfrihet?
Hva skjer med respekten for enkeltmennesket? Er ikke politikvinnene og mennene som sto der likeverdige med oss andre? Er det så grusomt å se folk i uniform? Har ytringsfriheten ingen grenser, ikke engang når din ytring (og her meningsløse raseri) går utover dine medmennesker?

Det var helt sykt å være der. Først kommer alle disse bannerne hvor mennesker roper etter harmoni og fred og kjærlighet og rettferdighet. Også kommer det der.

Det er som Francis sa: demonstrasjonen bar banner for fred i den ene hånden, og glassflasker i den andre hånda.

Jeg er rystet.

Forsøkte å legge til et filmklipp Francis tok av hele opptøyet, men får det ikke til... men her er en link til reportasje fra stedet hvor vi står, de siste bildene i bildeserien er faktisk akkurat der vi var! Dere ser også bilder fra Elskede Rosengård...:)

deilige høstdag!

2008-09-19T09:05:00.003+01:00

Har nettopp stasjonert meg ved mitt 100 år gamle kjøkkenbord, har en varm kopp green tea and lemon med en stor skje honning ved min side. Fra kjøkkenvinduet mitt ser jeg masse fine trær (vet ikke hvilken type, hahaha) som så vidt har begynt å kle seg i høstfargene. Og jeg vet at det er friskt og kjølig ute, selv om sola skinner, for jeg har nettopp levert Awa Linnea i barnehagen...det er så deilig med sånne fine høstdager!!! Føler litt at dette er MIN dag, alt går min vei i dag liksom!:) Awa Linnea har slutta å gråte når vi leverer henne, hun trives der og går rett inn til frøknene og barna og er gla og fornøyd...deilig!

Planer for i dag:
Analysere og finne stylistics traits i tre amerikanske noveller. (Kremt, LEKSE. Ville heller ha lest krim eller den nye boka til Marian Keyes eller Karen Kingsbury...)
Lunsj med Lovisa på en av mine favorittkaféer, Sorl, som ligger mellom Möllan og Triangeln.
Må ut og kjøpe permer og plastlommer.
Planleggingsdate med alle lederne i Life-arbeidet i kveld.

Deilige fredag!!!

Blondie goes brownie!

2008-09-17T16:38:00.007+01:00

I morges:

Nå:

Hva syns dere?

A small step for mankind, a big step for me...

2008-09-16T15:28:00.005+01:00

Etter mange måneder, og faktisk et par års drømming og fundering og analysering og vurdering, har jeg omsider tatt det enorme steget. Kl 9:40 i morgen har jeg booket tid på Sex Stolar, hvor min kjære frisør skal gjøre en extreme makeover på meg. Neida, jeg skal ikke klippe meg guttekort for å ligne på Cathy i Helene og gutta.
Jeg skal trå over i brunettenes verden...eller hvertfall en nyanse av deres verden!

Etter at avgjørelsen ble tatt har jeg gjort meg en del funderinger rundt dette. Do blondes have more fun? Hvordan kommer dette til å forandre meg? I sommer mistet jeg liksom litt av identiten min, når min kjære svigersøster ble til Maria Voll, haha! Og hva nå når de blonde lokkene forsvinner? Blant mine kjære fjortiser går jeg ofte under navnet "Legally Blonde 3" (long story), men hvem blir jeg nå? Kommer jeg plutselig til å bli mørk og mystisk og more likely to become a lawyer nå?
Hvem blir jeg nå? Eller forblir jeg meg? Kommer jeg plutselig til å bli bedre i matte? Kommer italienerne til å bry seg mindre?

Blir det litt:

VS.

nå?

Hvem vil du helst være? Eller kan man krysse de to?

God morgen!

2008-09-03T08:29:00.004+01:00

Dagen starta litt hmm...dårlig. Ble sjokk-vekka av Francis som sprang for å nå forelesning. Har hatt en litt trist og lei datter på mårrakvisten. Man har liksom kommet til et punkt i livet når det ikke handler om å stå opp på feil fot, for det er så mange føtter som skal opp å stå at faren for at en av de startet feil på mårran er litt større...! Men enden kan likevel bli bra. ;)

Men nå har vi hvertfall fått i oss frokost med deilig smoothies. Awa Linnea ser på Världens största kör på Barnkanalen, og snart er vi klar for barnehage og skole. Skal også innom byen å gjøre noen viktig innkjøp, skolebøker og accessories...:)

Ha en fin dag allesammen!

Ny fase

2008-09-01T09:34:00.003+01:00

Sitter her med en stor kopp kaffe og et par knekkebrød. Alene!
Jeg har ganske nettopp kommet hjem etter å ha levert Awa Linnea i barnehagen. Dette er første gangen vi lar henne være igjen der helt alene...og egentlig har jeg en sånn "endelig"-følelse. Her i Sverige er tilvenninga på hele 2 uker. De tar det saaaaaaaakte, saaaaaaaaaakte, begynner med et par timer og øker bittelitt på tiden hver dag, hele tiden med foreldrene tilstede. Det har sikkert en del fordeler (lar den delen være igjen til min soon-to-be-pedagog-mann), men jeg tenker vel at hun ikke helt venner seg til å være der på ordentlig, når vi er der. Hun er jo tusen ganger mer mammig og litt mer baby liksom, enn når vi ikke er der.

Uansett. Det var en fröjd å høre og se henne i dag!

Jeg: Awa Linnea, nå skal vi gå i barnehagen!
Awa Linnea (kaster hendene opp i lufta og roper): JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!

Når vi kom dit tok det bare ca 2 minutter før hun sprang fra meg og hentet dukkevogn og dukke og dukkepotte og mat til dukka og en veske og la i vei med noen andre småjenter. Etter en stund skulle jeg gå, og da ble hun litt i tvil, men det gikk egentlig veldig bra. Jeg kjenner fred, i motsetning til den onde klumpen jeg hadde i magen med tanke på dette i hele sommeren.
Selv har jeg jo aldri gått i barnehage, og skulle på mange måter ønske jeg kunne gi min elskede skatt samme mulighet. Men må vel nok en gang innfinne meg med at jeg desverre lever i en tidsalder da kvinnen ikke lenger skal forsørges av sin mann alene, hehehe. ;)

I morgen begynner det ordentlige hverdagslive, da begynner jeg som student på høyskolen. Jeg gleder meg! Skolebøker - give it to me! Forelesninger - I am SO ready for you! Kaffeautomater! Nye bekjentskaper! Filofax som fylles opp (selvsagt med pennefarger som matcher hverandre og skaper snygg ordning och reda och därmed LUGN). Skal til og med gi SATS en ny sjanse i høst. Kremt. Sebastian savner meg nok nå.
Alt dette er HØST. Og slenger man på litt kjøligere vær, etterhvert deilige høstfarger og løv, regntunge dager og kafebesøk, sesongstarter av mine favorittserier....da finner man snart grunnen til at høsten er min FAVORITT-TID. I love it.

GLEDE!!!

2008-08-28T11:06:00.003+01:00

Dere husker innlegget mitt om den gamle barnesengen på LS?
Jeg har funnet en gammel barneseng til salgs her i Malmö!!! Får den levert på døren i kveld for 600,-! Hurra Hurra Hurra!!!

Her er den:

Skal male den antikkhvit og feste gammeldagse engler på sengehodet ved hjelp av Decoupage-metoden. Hva syns dere?

Status: lykkelig busy!

2008-08-28T10:05:00.003+01:00

Sitter her med en tidlig lunsj, deilige knekkebrød med ost, brie, druer...og en STOR kopp kaffe. Mmmm!:)
Så langt i dag har jeg stått opp med Awa Linnea, sendt henne og Francis til barnehagen hvor Awa Linnea er på tilvenning, malt et nytt strøk på den gamle tripp-trapp-stolen, fresha meg opp litt etter maling overalt.

Planer for dagen:
Male ferdig tripp-trapp-stolen
Handle
Skrive utsatte brev
Planlegge div innfor høsten
Fikse musikk til Rosengårdsdagen
Gå ut i sola
Se "Coctail" på tv i kveld - juhuuu!!!!:)
Få Francis til å legge inn bilder fra sommeren, så jeg har noe å vise fram.

Ha en fin dag!!!:)

i påvente av sommer-update...

2008-08-23T15:42:00.003+01:00

Jeg: Kan mamma få en suss av si lille pia?
Awa Linnea: Nei.
Francis: Kan PAPPA få en suss av sin lille jente?

Awa Linnea henter en bitteliten dukke hun har og trykker den mot Francis sitt kinn.
Hverken mamma eller pappa klarer å la være å le.

Eventyret på LS

2008-07-30T17:55:00.002+01:00

I tomrommet som oppstår her siden bloggen min nekter å legge inn bilder fra bryllupet til Maria og Stephan, har jeg tenkt å innvie dere i min sommers hittil største eventyr.

Ettersom det jeg har vært med på ikke er helt stuerent, må enkelte plasser og personer opptre som anonyme i dette innlegget. La oss derfor si at DM, M, S og G tok turen ut til LS. For å komme til LS må man over land og strand, over bølgete hav, over tangsprell og mulige flaskeposter, før man når den solfylte strand. På dette stedet står det et hus, som i litt andre omgivelser, med en real renovering og noen få touch av en mer moderne hand, lett kunne få betegnelsen drømmehuset. Drømmehuset står åpent, og innfor disse dørene ligger et Mekka av gamle møbler og råtner bort. DM, M, S og G fant skatter de gjerne skulle tatt med til sivilisasjonen. DM spurte G og det var lov å bare stjele litt for en gangs skyld? Det var det ikke. Men DM og S leste i blader fra 1968, ble oppdatert på datidens mote og sladrekultur.

På samme sted tar vi ulovlighetens eventyr helt ut og entrer fordums tid, i et naust som skulle vise seg å innehave en eksakt versjon av DM’s drømmebarneseng.
Ord kan ikke beskrive frustrasjonen og sorgen som fylte DM’s hjerte i det hennes blikk fanget den gamle barnesengen som lå slengt i sanden mellom annet treverk, tau og totomlinger. I hennes hode var sengen allerede reparert og renovert, og smykket hennes datters rom så smukt, så smukt.

Med lengsel etter barnesengen og en del andre smukke møbler i hjertet dro man med et tungt hjerte fra LS. Nå forsøker man å finne en legal måte å barnesengen på, uten å antyde at man egentlig vet at det finns en barneseng på det forsømte stedet.
Neste steg er å finne en måte å frakte underverket med seg til Malmö på.
Alt innen 2 dager.

Anyone?

sommar på sommarøy

2008-06-21T08:28:00.003+01:00

Jeg lever.

Vi er i moderlandet, og tilbringer nok en gang et par måneder på verdens fineste øy! Vi tjener til livets opphold, koser oss med familie og venner. Får i oss en god dose norsk mat, kultur, språk og andre gode ting som skal hjelpe oss i diasporaen nok et år.

Jeg har ikke blitt myrdet av teinna (les: terner, se innlegg under juli 2007). Første dagen på vei til jobb var jeg riktignok under angrep...men så skjedde det noe mystisk - over natta rett og slett. Teinna var borte dagen derpå. Det viser seg at det finnes helter i 2008. Helter som tar på seg det skitne oppdraget, som kanskje sverter samvittigheten litt, slik at hotellgjester og øyboere skal leve et trygt liv i harmoni, der man kan vandre gatelangs og nyte nordnorsk natur uten å frykte for livet.

Når jeg ikke tilbringer dagene som very important receptionist på hotellet, leker jeg bryllupsplanlegger. Her har det virkelig lønnet seg å se romantiske komedier, som for eksempel "The Wedding Planner" (eller hur, Mona??:)), og inni meg finns det nok en drøm om å alltid se smashing ut i Prada-klær, med bærbar mic som jeg bruker til å bringe videre viktige beskjeder vedrørende brudepikenes plasseringer og dekorasjoner og blomster og gjester som ankommer osv til div antall undersåtter. Til nå mollkoser jeg meg med å lage bordkort og sanghefter til vielse og andre hefter til middag og fest, med borddekorasjonsplanlegging og andre mysiga grejer. Livet er fint!:)

Også leser jeg masse! Har lest 7 bøker tror jeg, siden jeg kom. Og enda er det flere igjen. Har blitt helt hekta på en serie av Karen Kingsbury, føler litt at jeg lever i to verdener, en her i gamlelandet og en der jeg er en del av familien Baxter i Bloomington. Jeg gråter og ler og hyler av frustrasjon og glede og har blitt hodestups forelsket i brannmannen Landon Blake og ja...lenge leve innlevelsens kunst!:)

Jeg har alltid hatt en tendens til å havne litt på etterskudd med blogging på sommeren. Er liksom i et slags sommermodus da...! Men hang on, plutselig kommer det fine blogginnlegg om Hellas, bryllup, venner og gale hotellgjester og fugler også denne sommeren!:)

min mann

2008-05-19T10:56:00.007+01:00

Min mann har ofte blitt sammenlignet utseendemessig med en rekke celbriteter, som Will Smith, Thierry Henri og John Carew. Når han besøkte meg på Sommarøya for første gang og fant en av mine gamle "Vi og gutta" - plakater av Will Smith fortsatt hengende inne i klesskapet mitt, lurte han på om det fantes noen sammenheng der, om jeg liksom hadde lett etter en Will Smith-look a like (hvilket ikke er sant: jeg lette bare etter en som kunne gi meg søte sjokoladebabyer, noe som nå er i boks, hehe).

Uansett, en dag var jeg i byen sammen med to av mine kjære fjortis-granner, og på en reklame i en butikk som selger Hästens-senger, ser jeg en mann som ligner på Francis. Svært mye på Francis. Ja, jo nærmere jeg kom, jo mer overbevist om at Hästens har hacka seg inn på mac'en vår og stjålet et bilde av ham som de har valgt å bruke i sin reklame.

Jeg sendte Francis selv ned i butikken for å se om han så likheten. Han så den.
Her om dagen var jeg i traktene, og snek meg til å ta bilde av reklamen for å vise dere likheten. Det ble litt dårlig, for jeg turte ikke å spørre om lov til å fotografere, og snek meg inn på med et mindre bra mobil-kamera...+ at det nekter å ligge rett her inne på bloggen...
Men her ser dere bilde av min ektemann-look-a-like som ligger og sover så søtt i en hästens-seng:

Francis mener at eneste forskjellen er at han har litt mer muskler enn look-a-liken...;)

"gjensynsglede"

2008-05-15T10:27:00.005+01:00

Vi fant ham aldri. Det er fortsatt et mysterium for meg hvor han ble av...og det er utrolig irriterende å vite at jeg troligvis aldri får et svar på gåten heller! Det er nesten som under sommeren 1996, når Katrine og jeg så på "Silke"...en av gjesteskuespillerene visste vi at vi hadde sett før, vi kunne bare ikke huske hvor! Nå, 12 år senere, er dette like irriterende for meg. Og selv i disse dager, hvor man til og med har imdb.com osv, er det likevel ikke lett å oppdrive en gjesteskuespiller i "Silke", som vi ikke en gang vet hva heter...!

Uansett, Awa Linnea er veldig fornøyd med å ha Lille Mø tilbake fra den lange "reisen". Han blir susset på og kosemoseklemt. Vi skal nok klare oss med Lille Substitute Mø...men Lille Orginale Mø, jeg kommer aldri til å glemme deg...*R.I.P* wherever you are.

Mamma: Hvor er Lille Mø?
Awa Linnea: Dæææææææææ blie Mø!

girls i love

2008-05-05T11:36:00.004+01:00

Torsdag - Fredag var vi på leir med jentene fra Café Life (kaféen jeg er med og drive for tenåringsjenter her i Rosengård). Fem ledere og tolv jenter fra 11-19 år dro forventningsfulle ut på tur en regntung torsdags ettermiddag. Regnet la ingen demper på stemningen egentlig. Lederne håpet egentlig på regn og torden og lyn natten gjennom, slik at man skulle slippe å springe etter viltre fjortiser som ville busa på nattetid. Derimot trengte solen gjennom i det vi satte våre føtter på Nybostrands mark.

Taco, Talk About Life, Lösgodis, fnising, pysjamasparty, popcorn, grilling av marshmallows rundt bål + allsang, konkurranse, soling, søvnløs natt (for enkelte), dissing, guttesnakk, frokost ute i sola, bading i havet (for enkelte), latter, intriger...

...fem trøtte ledere og tolv trøtte jenter vel framme i Malmö fredag kveld. Alt er som før på fjortisstadiet i livet.